De økonomiske forskjellene mellom nordmenn har økt de siste 20 årene. Andelen rike og andelen fattige har økt, mens mellomkategorien har krympet. Dette viser de første forskningsfunnene i Fafos «Ulikhetsbarometeret». Tirsdag 4. mars møttes representanter for fagbevegelsen, politikere og forskere for å diskutere utviklingen.
I Norge er ulikhetene i inntekt fremdeles lavere enn i land vi typisk sammenligner oss med. Like fullt er det en klar utvikling mot større ulikhet også her til lands, viser Fafos «Ulikhetsbarometeret».
Målet med forskningsprosjektet er å synliggjøre trekk ved dagens ulikhetsnivå og å se på utvikling over tid. Undersøkelsene så langt gjelder for perioden fra 2006 til 2019, altså fram til pandemien.
Tirsdag 4. mars ble funnene presentert og diskutert mellom forskere, politikere og representanter for fagbevegelsen.
Fafo-leder Hanne C. Kavli introduserte seminaret:
– Bakteppet for dette seminaret er alvorlig. Vi har lav ulikhet i Norge, men tendensen er at ulikheten øker. Økonomisk ulikhet er et viktig tema, fordi det har konsekvenser for samfunnets velferd – på mange områder og på ulike måter, vektla hun.
LO-lederen lover tariffkamp
Prosjektet er finansiert av LO. LO-leder Peggy Hessen Følsvik så med alvor på utviklingen som forskerne har kartlagt.
Hun vendte avslutningsvis blikket framover mot årets tariffoppgjør, og en vektlegging av lavlønte og likelønn:
– Denne undersøkelsen gir et veldig godt eksempel på hvorfor vi må stå på disse kravene. Vi må snu ulikhetsutviklingen. Det handler om å hindre at forskjellene mellom folk skal øke, men det handler faktisk også om å hegne om sosialdemokratiet og velferdsstaten, sa hun, og fortsatte.
– Lav ulikhet er et av de aller viktigste essene vi som samfunnet har i ermet. Ulikhetsbarometeret viser helt tydelig at det ikke er en selvfølge at vi får beholde det esset.
Hovedfunn fra prosjektet
Fafo har publisert ni faktaflak om forskjellig tematikk som er relevant for ulikhet, som formue-ulikhet, sosial mobilitet, ulikheter på arbeidsmarkedet, boforhold, helseulikhet og inntektsulikhet over tid.
- Økende inntektsulikhet og polarisering: Inntektsulikheten i Norge har økt de siste 20 årene, med en tydelig polarisering der de rikeste og fattigste utgjør en større andel av befolkningen, mens middelinntektsgruppen krymper. Dette kan forsterke sosiale skillelinjer og undergrave tilliten i samfunnet.
- Helseulikheter og risiko for tidlig død: Det finnes store og stabile helseulikheter mellom inntektsgruppene, både når det gjelder egenvurdert helse og risiko for tidlig død. Risikoen for å dø før man fyller 75 år er 3,5 ganger høyere blant de fattigste enn blant de rikeste. Dette viser at økonomiske forhold gir seg utvetydig utslag i helse.
- Formuesulikhet og økt skjevfordeling: Ulikhet i formue har økt i perioden 2010–2021, hovedsakelig fordi de mest formuende husholdningene har økt sin andel av totalformuen med 3,6 prosentpoeng. Aksjer og andre verdipapirer har hatt en historisk høy avkastning i perioden, noe som er en viktig forklaring på økt formuesulikhet.
- Sosial mobilitet og utdanningsnivå: Det er en klar sammenheng mellom inntektsbakgrunn og utdanningsnivå. Selv om en betydelig andel fra den fattigste inntektsbakgrunnen fullfører høyere utdanning (35 prosent), gjenspeiler medianinntekten opprinnelig inntektsbakgrunn fra 25 års alder, og forskjellene øker fram mot fylte 30 år. Dette viser at inntektsbakgrunn predikerer inntektsrangeringen i voksen alder.
- Trangboddhet og leieforhold i storbyene: Andelen som bor trangt, enten i egen eiet bolig eller i leiet bolig, øker år for år. Trangboddhet er sterkt konsentrert i enkelte bydeler i Oslo og Bergen, mens segregering på bydelsnivå er svakere i Trondheim og delvis Stavanger. Dette kan ha negative konsekvenser for barns senere utdanning og fremtidige arbeidsmarkedsutsikter.
