Godt over ett døgn på overtid, er det omsider enige om en avtale under klimatoppmøtet i Baku.
Avtalen som til slutt ble bedtatt, kom i stand etter at flere av de fattige nasjonene marsjerte ut av forhandlingsrommet tidligere på lørdag. Denne utmarsjen kom som en følge av misnøye med det opprinnelige forlaget til avtale som ble fremlagt tidligere denne uken. Det opprinnelige forslaget gikk ut på at de rike landene skulle betale de fattige landene 250 milliarder dollar i kompensasjon for klimatiltak som følger av de globale klimakrisen, et tilbud flere av de fattige landene kalte en fornærmelse.
Lørdag ble det lagt frem et nytt, og forbedret, tilbud. Hovedpunktene i det forbedrete tilbudet er:
- De utviklede landene (eksempelvis EU, USA, Norge) skal bidra med minst 300 milliarder dollar i året innen 2035
- Målet er at hele verden skal jobbe mot 1.300 milliarder dollar årlig innen 2035
- Utviklingslandene oppfordres til å bidra til klimafinansieringen (kategorien inkluderer land som som India, Kina)
- Ordene «minst» ble lagt til, slik at det nå lyder «minst 300 milliarder dollar». Det er også lagt til en klausul om at bidrag fra utviklingsland som Kina forblir «frivillige».
Krevde langt mer
Utgangspunktet for forhandlingene var et ønske fra utviklingslandene om at den rike del av verden skulle bidrag med opp mot 1.300 milliarder dollar i året til å finansiere klimatiltak. Det er derfor knyttet stor spenning til hvorvidt det nye avtaleforslaget blir godtatt av utviklingslandene.
En av de som er spent, er Norges klimaminister Tore O. Sandvik. Til NRKS nettredaksjon sa han før møtet startet opp igjen lørdag kveld at han var usikker på hvilken det ville gå. Han uttrykker derfor lettelse over at det til slutt ble oppnådd enighet om en avtale.
– Vi vet hvor vi står, og mente vi kunne lande dette. Men vi visste ikke hvor de andre stod., sa Sandvik.
Stort behov
Ifølge avtalen som nå er vedtatt, skal beløpet man til slutt blir enige om, brukes til å få fortgang når det gjelder overgangen fra bruk av fossil energi til fornybar. Pengene skal også brukes til tiltak for å takle følgene av havnivåstigningen, samt generell tilpasning til en ny hverdag preget av mer ekstremvær og hete – alt skapt av klimaendringene.
Det skal også tas hensyn til behovene kan variere fra region til region. Mange land i Afrika og Asia vil for eksempel kunne trenge støtte til klimatilpasning, mens land i Latin-Amerika har stort behov for teknologi for en bærekraftig utvikling. Går man til øystater som Vanuatu og Filippinene, er utfordringene hav som stiger og naturkatastrofer.
