Foto: Forsvaret
Norge har en forholdsvis stor etterretningstjeneste, med sine i overkant av 3.300 ansatte. Krigen i Ukraina, fremveksten av IS og andre terrororganisasjoner, attentatet mor Pride-festivalen med mer har ført til nye oppgaver for tjenesten. Nå vil SV at man gjennomgår de politiske og organisatoriske rammene for tjenesten.
Under den kalde krigen var alt så greit. Ihvertfall sett med de hemmelige tjenestes øyne. Sovjetunionen var fienden, og e-tjenestens hovedoppgave var å følge med på hva de drev med på den andre siden av grensegjerdet.
Men etter avslutningen av den kalde krigen og Sovjetunionens sammenbrudd, har e-tjenesten fått mange nye oppgaver.
Selvfølgelig skal de fremdeles følge med i hva Russland driver på med. Men de har også fått viktige oppgaver. Ikke minst skal e-tjenesten ha som oppgave å fremskaffe opplysninger knyttet til mulig planlagte terrorhandlinger.
Etiske spørsmål
Særlig arbeidet med å samle inn informasjon for å forebygge terrorhandlinger, reiser en rekke spørsmål – ikke minst av etisk karakter. Dette siste så vi klart demonstrert i saken mot Zaniar Matapour i kjølvannet av Pride-skytingen. Her ble det reist en rekke etiske spørsmål om e-tjenestens handlemåte i forkant av terroraksjonen.
På bakgrunn av dette. ønsker SV nå at regjeringen setter ned et eget utvalg som skal se på og drøfte
* De folkerettslige og etiske rammene for etterretningstjenesten
* I hvilken grad tjenesten er under nasjonal kontroll
* Om utenlandsk finansiering påvirker e-tjenestens prioriteringer
* Om Norge har tilstrekkelig kontroll med hvordan innsamlede data blir brukt. Tjenesten samler inn store mengder med informasjon, informasjon Norge per i dag ikke har kapasitet til selv å analysere. Dette fører til tjenesten må sende innsamlet materiale som rådata til samarbeidende tjenester, i hovedsak de amerikanske CIA og NSA.
I et intervju med Aftenposten sier SVs Ingrid Fiskaa e-tjenesten har til formål å forsvare et demokratisk Norge. Nettopp derfor er det viktig at vi får en avveining av de virkemidler tjenesten bruker slik at det ikke kommer i konflikt med de verdier de skal forsvare.
Søkelys på kontrollen
I intervjuet med Aftenposten reiser Fiskaa også spørsmål om hvilken kontroll myndighetene har med de hemmelige tjenestene. Hun setter spørsmål ved i hvilken grad Stortingets kontrollutvalg for de hemmelige tjenestene (EOS-utvalget).
Foto: Stortinget
Hun trekker frem at e-tjenesten ifjor hadde 3.300 ansatte og et budsjett på fem milliarder kroner. Til sammenlikning hadde EOS-utvalget 26 ansatte, som skal kontrollere de fire hemmelige tjenestene vi har.
– Det reiser spørsmålet om vi har nasjonal kontroll med vår egen e-tjeneste. Den er for en stor del finansiert av andre land. Det fører til at tjenesten leverer uleste etterretningsdata til allierte i sanntid, sier hun til avisen.
Når det gjelder utenlandsk finansiering av e-tjenesten poengterer Fiskaa at dette vet vi ikke, noe SV mener er viktig å finne ut av – ikke minst for å få klarlagt om denne utenlandske finansieringen påvirker de prioriteringer tjenesten gjør.