Fullt mulig å fase ut kommersielle aktører

Det såkalte «Avkommersialiseringsutvalget» la i dag frem sin rapport. Utvalget konkluderer med at det er tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for å fase ut kommersielle velferdstilbydere, og at det er mulig hvis det er politisk vilje til det.

Utvalget, som populært kalles «Avkommersialiseringsutvalget, ble oppnevnt i august 2022. Mandatet for utvalget var å utrede vurdere hvordan skattefinansierte velferdstjenester kan organiseres, enten i utelukkende offentlig regi, med kun offentlige og ideelle tilbydere, eller med både offentlige, ideelle og kommersielle tilbydere, men under strengere regulering enn i dag.

Basert på velferdstjenestenes formål, samfunnsfunksjon og særtrekk utvikler utredningen referansemodeller for en rekke tjenesteområder. Utvalget fremmer ti forslag og formidler sju hovedbudskap til regjeringen.

Ved fremleggelsen av rapporten, var utvalgsleder Jan-Erik Støstad klar på at utvalget ikke foreslår utfasing eller avkommersialisering. Men utvalget konkluderer med at det er fullt mulig å kvitte seg med kommersielle leverandører av tjenester i velferdssektoren. Men det er i så fall en politisk valg, utvalget nøyer seg med å si at det er fullt mulig.

Delte reaksjoner

Ikke overraskende er reaksjonene delte og følger de politiske skillelinjene.

Rødt, som lenge har holdt fanen høyt for å bli kvitt kommersielle aktører i den offentlige velferden, mener rapporten bør være startsignalet for en storstilt avkommersialisering av velferdssektoren. Rødts Seher Aydar sier til NTB, gjengitt i ABC Nyheter, at regjeringen med en gang kan sette i gang å fase ut kommersielle aktører.

– Høyresiden har lenge skjøvet EØS-avtalen foran seg, at den står i veien for at de kommersielle kan fases ut av velferden. Utvalget slår fast at det ikke stemmer. Vi kan starte å ta tilbake kontrollen fra de kommersielle kreftene i morgen, sier Aydar.

Høyre var raskt ute og karakteriserte rapporten som virkelighetsfjern. Høyres Tina Bru poengterer at partiet var kritiske til at utvalget i det hele tatt ble oppnevnt, og hun ber regjeringen snarest mulig legge utvalgets rapport i skuffen.

Det vil vel heller ikke overraske noen at de kommersielle aktørene er kritiske til rapporten. Nils-Ola Widme, som representerte NHO i utvalget, gir rapporten det glatte lag.

Til NTB, gjengitt i ABC Nyheter, sier Widme rapporten er ubalansert og lite objektiv, og inneholder kraftige angrep mot private uten grunnlag i fakta.

– Flertallet i utvalget lar seg styre av et politisk ladet premiss om at kommersiell drift er negativt og overser hvordan velferdstjenestene i Norge er bygget opp som offentlige tjenester, sier Widme.

Fagforeningene positive

Fra fagforeningshold er reaksjonene på rapporten mer positiv.

Mette Nord, forbundsleder i Fagforbundet, sier hun gleder seg til å lese rapporten. Hennes oppfatning er at problemet ikke er at det er for få selskaper i velferdstjenestene, men mangel på fagfolk.

– Pasienter og brukere er tjent med at velferdstjenestene ikke er kommersielle. Det sikrer alle lik tilgang til gode tjenester innen eldreomsorg, barnehage, skole og sykehus over hele landet.

– Kommersielle aktørers inntog utfordrer organiseringen av velferdstjenestene våre. Vi ser at det er vanskelig å disponere og ha kontroll på ressursene når det er mange aktører. De gjør det krevende å endre i prioriteringer i tjenestene, sier Nord og legger til at avkommersialisering er billigere for samfunnet, vil gir mindre byråkrati, bedre styring og mer ressurser til velferd.

Også fra LO sentralt kommer det ros til utvalget. LOs nestleder Sissel M. Skoghaug sier følgende i en kommentar:

– Utvalget understreker det LO har sagt hele tiden. Kommersielle aktører med profittmotiv i offentlig finansierte velferdstjenester øker faren for en todelt velferd. Det øker ulikheten og bidrar på sikt til å undergrave den norske modellen.

Samtidig bekymrer hun seg over at private, kommersielle aktører i velferden ikke tar ansvar for helheten. Skoghaug, som selv er sykepleier og satt i Sykehusutvalget, viser blant annet til at så lenge det er mangel på arbeidskraft går private tjenester utover det offentlige tjenestetilbudet.

– Det understreket både sykehusutvalget, som jeg satt i, og helsepersonellkommisjonen. Det er det offentlige som tar ansvar for å utdanne disse menneskene. Kommersielle aktører tar i liten grad inn lærlinger eller annet ansvar for utdanning av helsepersonell, avslutter Skoghaug.

Hun understreker at et sentralt mål med fellesskapets velferdstjenester er å utjevne forskjellene i samfunnet. Når kommersielle aktører som styrer etter overskudd slippes til i velferdstjenestene, utfordres dette prinsippet.

Bidrar ikke til økt verdiskaping

LO-nestlederen peker på at kommersialisering av velferden ikke bidrar til økt verdiskaping, all den tid verdiskapingen i velferden er avhengig av tilgjengelig arbeidskraft.

– Verdiskapingen er den samme enten den finner sted i et offentlig eller privat eid sykehjem eller barnehage. Forskjellen er at velferd som produseres i kommersielle foretak også skal gi profitt til eierne. Det går naturligvis ut over brukerne, de ansatte eller begge grupper, sier Skoghaug.

Hun peker samtidig på at kommersialisering av velferden gir private kapitalmiljøer tilgang til relativt risikofrie investeringer i velferdssektoren, noe som svekker insentivene for investering av privat risikokapital i privat sektor.

– Det svekker ikke bare velferden, men også helt nødvendige investeringer i det grønne skiftet, sier Sissel M. Skoghaug.

Rapporten, som kan leses her, vil nå bli sendt ut på høring.

Følg Extraavisen på facebook!