Statistisk sentralbyrås nye rapport viser at Norges klimagassutslipp har sunket med 9,2 prosent siden 1990. Truls Gulowsen fra Naturvernforbundet etterlyser raskere kutt for å nå målet om 55 prosent reduksjon innen 2030. Regjeringens kutt i støtteordninger og lave CO₂-avgifter kritiseres.
– Det er positivt med en nedgang, men vi ser nå enda tydeligere hvor mye det haster. Norge har brukt 33 år på å kutte drøyt 9 prosent. Nå gjenstår det en reduksjon på 50 prosent i forhold til 2023-nivået for å komme i mål i 2030, påpeker Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.
Innsatsen hvert eneste år blir nå viktigere og viktigere. Statsbudsjettet for 2025 vil ha mye å si.
– Det er derfor ubegripelig at regjeringen nesten vil utradere den populære støtteordningen for kommunene til å gjennomføre klimatiltak. Stortinget kan ikke akseptere et slikt tilbakeskritt når for å kutte utslipp må økes betraktelig. Det er også klart at CO2-avgiften for alle utslipp, også i petroleumssektoren, må økes betydelig, mye mer enn det regjeringen legger opp til, understreker Gulowsen.
Industrien har bidratt med store utslippskutt i mange år. Oppvarming av bygg gir også betydelige mindre utslipp nå enn i 1990. Til tross for mange elbiler og satsing på biodrivstoff er det fortsatt høyere utslipp fra veitrafikken nå enn i 1990. Og petroleumssektoren ligger hele 40 prosent høyere nå enn dette referanseåret.
– Dette minner oss om at vi trenger større omstillinger av mange sektorer. Vi kan ikke fortsette å bygge motorveier som øker trafikken eller lete etter mer olje og gass.
Snart starter de internasjonale forhandlingene om veien videre for kutt i verdens klimagassutslipp.
– Norges utslippskutt på hjemmebane er rett og slett ikke bra nok. Hvordan skal vi ha noen troverdighet internasjonalt når vi så vidt klarer å redusere utslippene selv? Det er på tide å sette handling bak festtalene, avslutter Truls Gulowsen i Naturvernforbundet.
