Tidligere i dag la Riksrevisjonen frem det som må karakteriseres som en knusende rapport om Helseplattformen.
Riksrevisjonens kritikk kan oppsummeres slik: Konseptvalget ble ikke kvalitetssikret eksternt, de samfunnsøkonomiske konsekvensene av å ha et eget regionalt system ble ikke vurdert, selv det var kjent at risikoen var svært høy.
I kjølvannet av Riksrevisjonens rapport, erkjenner nå flere sentrale aktører i innføringen av plattformen riktigheten av revisjonsrapporten – selv om det også påpekes at innføringen av et felles helsesystem har hatt flere positive ringvirkninger.
Administrerende direktør Siri Berg i Helseplattformen AS, erkjenner at rapporten er alvorlig og viser at det er et betydelig potensial for forbedringer.
– Riksrevisjonens rapport er alvorlig. Et sentralt punkt i kritikken av Helseplattformen AS handler om at vi var for dårlig forberedt før løsningen ble satt i drift. Dette er en kritikk vi er enig i, sier hun.
– Riksrevisjonen gjentar ting som vi er godt kjent med. Det ble oppdaget mange og alvorlige feil under og etter innføringen på St. Olavs hospital og i Trondheim kommune. Disse er håndtert og rettet opp i.
– Når det gjelder tekniske feil i løsningen, er vi på et helt annet sted i dag, enn der vi var tilbake i 2022. Dette påpeker også Riksrevisjonen selv i sin analyse av innføringen i Helse Møre og Romsdal i år, sier Berg.
Ikke i mål med brukervennligheten
Som ventet tar også Riksrevisjonen opp spørsmålet om brukervennlighet. Dette er et tema som er blitt mye diskutert, og noe både Helseplattformen AS og ansatte som bruker løsningen er opptatt av.
– Her må vi bare være ærlige å si at vi ikke er i mål, sier Berg,
Riksrevisjonen vurderer at Helseplattformen er et komplekst IT-system, som må bli vesentlig enklere å bruke for de ansatte.
– Kompleksiteten i systemet ble undervurdert før løsningen ble satt i drift. Det er lett å tenke at dette kun er et journalsystem, men realiteten er at det også er en samhandlingsløsning som binder pasienter og helsetjenestene sammen på tvers av geografi og forvaltningsnivåer, sier Berg.
Ifølge direktøren i Helseplattformen, er resultatene av arbeidet i ferd med å vise seg.
–Helseplattformen er under kontinuerlig utvikling, og vi har en jobb å gjøre for å gjøre løsningen mer brukervennlig. Her er tilbakemeldinger fra og dialog med de ulike brukergruppene og kundene våre viktig, slik at vi svarer bedre på deres behov.
– Våre styringsdata viser blant annet at varsler i Helseplattformen har bidratt til å unngå mulig feilmedisinering. Det er gitt 20 000 allergivarsler på medisin, og i 5812 tilfeller har systemet varslet om at helsepersonell forsøker å gi et legemiddel til feil pasient, og mulig feilmedisinering er dermed unngått. Legemiddelrelaterte skader er en av de hyppigste pasientskadene i norsk helsetjeneste.
Ifølge Berg er den viktigste lærdommen man kan ta med seg fra den drepende kritikken, er vissheten om at et godt samarbeid mellom oss, helseforetakene, kommunene og ikke minst de ansatte i helsetjenestene, er helt avgjørende for å lykkes.
Erkjenner betydelige svakheter med innføringen
Helse Midt-Norge RHF, som har vært en påfriver for å få etablert Helseplattformen, erkjenner at det har vært betydelige svakheter med innføringen og styringen av Helseplattformen.
– Rapporten gir oss viktige læringspunkter, sier administrerende direktør Jan Frich i Helse Midt-Norge.
– Vi anerkjenner at det har vært betydelige svakheter med innføringen av Helseplattformen i Midt-Norge. Vi tar til oss at Riksrevisjonen har konkludert med at planlegging, organisering og den regionale styringen av prosjektet har vært sterkt kritikkverdig, sier han.
Styreleder i Helse Midt-Norge RHF, Odd Inge Mjøen, sier at kritikken er alvorlig, men rettmessig.
– Vår eksterne granskingsrapport kom med en rekke anbefalinger, som vi har tatt tak i. Vi arbeider fremdeles med å gjøre systemet bedre, sier Mjøen.
Les også
