Den ukrainske foreningen i Norge er ikke spesielt imponert over det regjeringen kaller «en betydelig økning» i Norges bidrag til Ukraina.
Etter at utenriksministeren har meldt at den norske støtten til Ukraina skulle økes «betydelig», offentliggjorde regjeringen i denne uken at de øker støtten til Ukraina i revidert nasjonalbudsjett med beskjedne syv milliarder kroner. Av denne økningen, går seks milliarder til militær støtte. Det betyr at støtten i 2024 blir på 22 milliarder kroner, mot 19,9 milliarder kroner i fjor. En økning på 2,1 milliarder i en situasjon som er betydelig forverret for Ukraina.
Dette får den ukrainske foreningen i Norge til å reagere. I en pressemelding gjør de det klart at denne økningen er så liten at det knapt har en effekt. Dette inspirerer ingen andre allierte til å øke sin støtte.
– Tvert i mot vil jeg tro at mange vil peke på Norge og spørre seg hvorfor de skal øke sin støtte når vi med vår økonomi bidrar såpass lite, sier Jørn Sund-Henriksen, leder av Norsk-ukrainsk venneforening.
På grensen til umoralsk
Statsminister Jonas Gahr Støre sa til NRK at syv milliarder «…er en veldig stor sum» og at Norge har problemer hjemme som vi må ta oss av med inflasjon og prisstigning. Og at vi må holde oss innenfor handlingsregelen.
– Det er på grensen til umoralsk å argumentere ut fra vår økonomiske situasjon for å forklare hvorfor Norge øker støtten med så lite. Det er ingen land i Europa som har en bedre økonomisk situasjon enn oss. Likevel gir vi vesentlig mindre enn Danmark, sier Sund-Henriksen.
Foreningen gjør det klart at situasjonen i Ukraina er prekær. Russland har mobilisert hele sin økonomi for å knuse sin demokratiske nabostat og får omfattende hjelp fra Kina og Iran. Dersom Ukraina kollapser øker faren for ytterligere krig i Europa, betydelig.
– Den svake støtten til Ukraina viser at regjeringen og statsministeren ikke har skjønt alvoret. De driver saksbehandling og innenrikspolitikk i en skjebnetid for hele Europa. Regjeringen forventer tydeligvis at det er Danmark som skal sikre vår felles frihet, avslutter Sund-Henriksen.