Det kan redde liv, det er det vi skal. Og nå handler det også om vår egen sikkerhet. Jeg skal være del av Refugee 4 Refugees’ Emergency Response Team i Evros, på fastlandsgrensa i Hellas.
Der er situasjonen dramatisk, strømmen av flyktninger som prøver å komme over grensa er sterkt økende, det er bare å sette på nyhetene så skjønner du hvorfor. Men mediene viser bomber, og ikke mennesker.
Det er vanlige mennesker som flykter.
Det skjer grusomme ting i det området vi skal til.. jeg skal ikke utbrodere, jeg tør ikke. Men det handler om død og fordervelse, vold og grove overgrep. Det er der vi redder liv.
Og det er det verste jeg vet, for når man ikke klarer å redde liv, så dør folk. Og veldig ofte handler det om at vi ikke har penger til å rykke ut til de som tar kontakt og bønnfaller om vår hjelp, fordi de er i livsfare.
Jeg føler at det er min skyld, fordi jeg er norsk. Det var norsk hets og trakassering og norsk rasisme som nesten knuste Refugee 4 Refugees sist vinter. Det er det som er årsaken til at jeg er kneblet på facebook, som gjør at nesten ingen ser innleggene mine, og det er nok det som gjør at nesten ingen deler heller.
Også er det bare jeg som har et rikt og velfungerende hjemland, som faktisk kan hjelpe.. R4R består av flyktninger – og meg.
Skyldfølelsen og skammen bærer jeg, det er jeg vant til. Men sikkerheten vår, og muligheten til å redde liv, er det du som kan gjøre noe med. Ved å dele dette videre.
Det er ingen andre organisasjoner der, ingen medier, ingen journalister. Ingen andre enn R4R har tillatelse til å jobbe der, og det er sikkert ingen som har prøvd å få det heller.
Det handler om egen sikkerhet.
Jeg tviler ikke, jeg nøler ikke, men jeg er redd. For det er mye farligere når nesten ingen vet at vi er der, og nå er det nesten ingen som gjør det, fordi nesten ingen deler videre..
DEL, vær så snill
Bidra om du kan, alle monner drar, og hver deling og hver krone teller!
