Hvordan opplever enslig asylsøkende barn og ungdom livet i Norge? Hvordan navigerer de seg gjennom livet i Norge i løpet av de første fem årene etter ankomst? Det har vært gjenstand for en doktorgradsstudie fra Universitetet i Oslo og Nasjonal kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, ledet av Elin Sofia Andersson.
Asylsøkende barn og ungdommer som er separert fra sine foreldre må håndtere konsekvensene av ekstreme opplevelser samtidig som de skal re-etablere sitt liv i et ukjent land uten hjelp og støtte fra foreldrene sine. Elin Sofia Andersson ved Nasjonal Kunnskapssenter om Vold og Traumatisk Stress har sammen med kollegaer i et doktorgradstudium undersøkt hvordan de yngste enslige asylsøkerne har det i løpet av deres første fem år i Norge, og hva som bidrar til positiv utvikling.
Forskerne finner at det å oppleve trygghet, tilhørighet, relasjoner og selvstendighet er viktig for positiv utvikling og øker muligheten for god integrering i samfunnet. Videre finner de at mange av ungdommene opplever det som viktig å bli kjent med og tilpasse seg den norske kulturen, men at de også må jobbe hardt for å få det til. Mange av ungdommene forteller dessuten at de føler at de må balansere mellom ulike – og ofte motstridende – forventinger fra deres hjemkultur og den norske kulturen.
Forventninger innfridd
Etter fem år i Norge er det mange av ungdommene som har fått flere av sine forventinger innfridd, dette til tross for at mange sliter med psykiske plager. Dette sier noe om den sterke drivkraften mange av disse barna og ungdommene har for å komme seg videre i sitt nye land. Det er imidlertid også tydelig at mange av ungdommene selv etter fem år i Norge fortsatt føler på en utrygghet. På ulike måter jobber de hardt for å føle seg virkelig trygge, primært gjennom å oppnå utdanning og jobb, slik at de kan være trygge på å klare seg selv.
Til sammen viser doktorgradsavhandlingen på betydningen av å hjelpe disse barna og ungdommene til å få dekket grunnleggende behov, så som behov for trygghet, nære relasjoner og tilhørighet i flere kulturer. Til slutt trekker Elin Sofia frem disse ungdommenes resurser, styrke og vilje til å lykkes, noe som er viktig å løfte frem og bygge videre på i møte med disse ungdommene.
