Det er mye rart man skal kritiseres for. Men DEL VIDERE, vær så snill! Verden trenger å vite og Syria trenger hjelp!
Akkurat denne kritikken vil jeg gjerne besvare!
FOR DETTE ER VÅR VIKTIGSTE STYRKE
I Refugee 4 Refugees/HabibiLand bidrar vi med de ressursene vi har, vi er et team, men har forskjellige funksjoner og roller. Omar og jeg er de eneste permanente medlemmene i teamet, men han er sjef og jeg er hjelper, men vi jobber frivillig og ingen av oss får lønn. Min viktigste rolle er ‘awareness- og fundraising’.
Nå har vi et lite team i Athen, som består av flyktninger, og et stort team i Syria, som består av syrere. Mitt fokus nå er Syria, hvor folk sulter og det mest prekære er mat, som teamet distribuerer på daglig basis. Så hvorfor har jeg enda ikke reist til Syria?
▪️Ingenting av det hjelpearbeidet som utføres i Syria er avhengig av min tilstedeværelse, men alt er avhengig av finansiering, som er min funksjon i dette teamet.
▪️Jeg er ikke en «White saviour», som skal komme dit og ‘redde dem’, de mangler ikke arbeidskraft, de mangler finansiering.
▪️De som lager maten kan lage syrisk mat, det kan ikke jeg.
▪️De som deler ut maten er unge og sterke, det er ikke jeg, og dette er tungt arbeid.
▪️De snakker arabisk, det gjør ikke jeg.
▪️Mine ressurser er at jeg kan skrive og at jeg er norsk, og bor i et velfungerende og rikt land, som den eneste på teamet.
▪️Det er finansieringen som er flaskehalsen, det som mangler og kan stoppe alt. Jeg trenger internett for å utføre min funksjon, og det har jeg hele tiden i Moss, mens tilgangen er begrenset og ustabil i Deir ez Zor i Syria.
▪️Omar og jeg har samarbeidet tett i mange år, jeg kjenner han veldig godt, jeg vet hvordan han jobber og hvordan han tenker, og jeg stoler på han, ikke blindt men av lang erfaring. Jeg trenger ikke å dra til Syria for å få bekreftet noen ting som helst, jeg vet, og jeg får også store mengder informasjon fra han.
▪️Det er dyrt å reise til Syria. Jeg betaler alle utgifter av egen lomme, men så lenge det er finansiering alt står på nå, er det mye bedre at jeg bidrar til mat. En flybillett til Damaskus kan mette mange tusen mennesker i Syria.
▪️Jeg reiser alltid alene, teamet mitt er der, ikke her. Syria er for meg et ukjent land og det er farlig der, jeg kan ikke ‘dille rundt’ alene og finne en kafé hvor jeg kan skrive, som jeg alltid har gjort i Hellas. Noen må ‘passe på meg’ og dermed ikke utføre det som er deres funksjon.
Selvfølgelig kommer jeg til å reise til Syria, jeg gleder meg og det blir spennende! Men jeg reiser ikke for spenningens skyld, jeg reiser når det er hensiktsmessig for hjelpearbeidet. Og når jeg reiser får jeg være med på alt, jeg trenger å se og lære, jeg trenger mest mulig informasjon for å skrive om det, fortelle!
Det er lite sannsynlig at jeg kommer til å bære eller dele ut noen ting, jeg er en godt voksen og liten dame, og nyter respekt for det. Jeg får knapt lov til å bære min egen håndveske.
Men jeg kommer til å være med og se på og lære, bli kjent med teamet og menneskene. Jeg kommer til å prate med folk, smile og være et medmenneske, vise bilder fra hjemme og vise interesse for deres liv og kultur. Også kommer jeg til å smile og le og leke og fjase med ungene, få fram latter og glede! Traumatiserte unger som sulter, som har levd hele livet i en krigssone, trenger det!
Og det er min funksjon når jeg er der!
Omar er sjef og utrolig dyktig, han organiserer og dirigerer. Han er flink til å utnytte alle de menneskelige ressursene han har til rådighet, alle har sin funksjon hvor de bruker sine ressurser best mulig. Han planlegger, organiserer og iverksetter nye prosjekter, lager avtaler og er i møter med myndigheter, samarbeidspartnere og leverandører av ymse slag. Han rekrutterer og lærer opp folk, overser arbeidet og kommanderer, og han har kontroll på alle formaliteter. Også ler han og fjaser med ungene, han også!
Men driften av etablerte prosjekter, er heller ikke avhengig av hans tilstedeværelse. Akkurat nå er han i Europa, hvor også han jobber med å skaffe midler, finansiering er det som mangler nå, som både jeg og han setter alt fokus inn på!
Det deles ut mat til de aller fattigste, de aller mest sårbare som har liten mulighet selv, ofte på grunn av sykdom og funksjonsnedsettelser. Det er som et velsmurt maskineri, alle har sin rolle og sin funksjon, og alle løper rundt som piska skinn. Ikke fordi Omar kommanderer, men fordi han gjør det selv, og fordi alle har ett og samme mål; å hjelpe mennesker som lider nød. Og det gjør vi til gangs!
Det er en stor ære å få være en del av dette teamet og dette hjelpearbeidet. Jeg har en viktig funksjon som alt er avhengig av.
Og derfor tigger jeg helt uten skam! DEL, VÆR SÅ INDERLIG SNILL! Bidra med en slant, stor eller liten, om du kan;
Vipps: 709039
Konto: 15066891655
(R4R Support, for folk på flukt)
Hver krone går uavkortet til mat til Syria.
Og aller viktigst; DEL VIDERE! Jo flere vi når ut til, desto flere kan vi hjelpe!
