Med tillatelse fra Besteforeldrenes Klimaaksjon (BKA), publiserer vi rapporter fra klimatoppmøtet i Baku. Svein Tveitdal er tidligere direktør ved FNs miljøprogram UNEP, med ansvar for sekretariatet til FNs klimapanel.
Kloden vil sette ny utslippsrekord i 2024. Det viser en analyse som ble lansert i dag, og skjer samtidig som sentrale statsledere uteblir fra Baku og klimatoppmøtet. Statsminister Jonas Gahr Støre prioriterer G20-møtet. Det ser ikke lovende ut, slik Svein Tveitdal ser det. Et lyspunkt er Storbritannias uttalte vilje til å ta en lederrolle.
For å ha en 50 prosent sjanse til å begrense den globale oppvarming til 1,5 grader har FNs klimapanel sagt at utslippene må reduseres med 45 prosent innen 2030. Med dagens utslippsnivå har vi nå bare 5-6 år igjen til hele budsjettet for å nå målet er brukt opp. Vi er på vei mot en oppvarming på over tre grader. I denne situasjonen er det viktigere enn noensinne å få til global kollektiv handling.
En indikator for klimatoppmøtenes status og autoritet er statslederne som er til stede. Det er vanlig at disse taler i begynnelsen av møtet for å sette tonen til forhandlerne og understreke betydningen av få til konkrete resultater. I år er det forventet ca. 100 statsledere, som er 50 færre enn i Dubai i fjor. Fraværet av ledere som Joe Biden, Xi Jinping, Narendra Modi, Ursula von der Leyen, Olaf Scholz og Emmannuel Macron svekker forventningene til møtet. I tillegg kommer valget av Donald Trump, som legger en skygge av usikkerhet over forhandlingene.
Også Jonas Gahr Støre har valgt å droppe årets klimatoppmøte. Det meldes at dette skyldes G20-møtet som starter 18. november. Han kunne selvsagt rukket å holde et innlegg i går eller i dag om han hadde villet.
At møtet holdes i en «petrostat» setter sitt preg på det. Olje og gass er en «gave fra gud», sa Aserbajdsjans president Ilham Alijev i sitt innlegg. Landet planlegger å øke produksjonen av olje og gass med 30 prosent, men han ville ikke at det skal kalles «petrostat» siden det bare står for 1 prosent av global produksjon. Han la til at amerikanske «fake news media» burde se på sitt eget land, verdens største produsent av olje og gass.
Vi kan slå fast at det så langt ikke er tegn på at vi er i gang med en «overgang bort fra fossile brensler«, slik det ble vedtatt på COP28 i Dubai. Utslippene fra kull, olje og gass fortsetter å stige ifølge dagens rapport fra Global Climate Budget. Brenning av kull i India har økt med 4,6 prosent siden i fjor.
Det finnes likevel lyspunkter. Statsminister Keir Starmer brukte sitt innlegg til å annonsere Storbritannia som en ny global klimaleder. Målet er å redusere utslippene med 81 prosent i 2035, i forhold til 1990, og bli ledende i det han kalte «grønne investeringer».
Albanias statsminister, Edi Rama, hadde også et kraftfullt innlegg der han fastslo at toppledernes ord og handling ikke samsvarer. Hans beskrivelse av en leder-lounge der talene ruller lydløst på TV-skjermer, mens deltakerne sosialiserer, satte ord på og ga et bilde av frustrasjonen mange opplever.
Dessuten må vi ikke glemme at det ikke bare er statsledere som er i Baku. Over 65 000 deltakere er registrert, riktignok 15 000 færre enn i fjor. I tillegg til nasjonale delegater er det representanter fra FN-organisasjoner, frivillige organisasjoner, forskningsmiljøer, næringsliv og media, som alle setter sitt preg på møtet. Etter at statslederne nå er ferdig med sine innlegg, fortsetter forhandlingene utover i uken om de to viktigste sakene, utslippskutt og klimafinansiering.
I uke to avsluttes forhandlingene ledet av politikere fra medlemslandene. Det er bare etter at slutterklæringen er vedtatt neste fredag, eller sikkert som vanlig på overtid, vi vil kunne bedømme hvor vellykket, eller mislykket, COP29 har vært.
