Joe Biden har det travelt. I og med at han ikke stiller til gjenvalg, har han kort tid igjen til å få gjennomført de endringer i amerikansk lovgivning han ivrer for. En av de endringer han vil prøve å få til, er ikke overraskende å innkrenke den immuniteten presidenten har for handlinger begått mens vedkommende var president.
USAs Høyesterett konkluderte tidligere i sommer med at den amerikanske presidenten har immunitet for handlinger han har begått i kraft av sitt embete. Litt folkelig sagt, så betyr det at Trumps velkjente «spøk» om at han kan skyte ned en person på gata og slippe unna med, fort kan bli en realitet.
Riktignok sier kjennelsen i Høyesterett at det kun er embetsgjerninger som kvalifiserer til straffefrihet, privatpersonen kan straffes. Men Høyesterett unnlot samtidig å trekke noen skillelinje mellom gjerninger begått som president eller privat person.
I realiteten betød avgjørelsen i Høyesterett at de sidestilte den amerikanske presidenten med en konge. For som kjent, har de fleste land samme ordning som det vi i Norge har på området. Kongen og hans familie kan ikke straffes for de handlinger de måtte begå.
Begrunnelsen for å gi kongen straffefrihet, er så enkel som at en konge i prinsippet ikke har noe privatliv. Er du konge, er du det 24/7. Alt de kongelige gjør, er en del av kongegjerningen.
Nå har altså den amerikanske høyesteretten plassert presidenten i samme «rolle», og hevet vedkommende over loven.
Levnes liten sjanse
Høyesteretts kjennelse har høstet storm i USA. Den betyr, i sin ytterste konsekvens, at en president kan stille seg opp på et gatehjørne og skyte vilt rundt seg, og slippe straff for dette.
En av de som reagerte var president Biden. Nå har altså den avtroppende presidenten tatt et første steg for å avskaffe «kongedømmet» Høyesterett innførte.
Med begrunnelse at «ingen er hevet over loven», la Biden frem et forslag til endring av grunnloven, slik at en president, på lik linje med alle andre amerikanske borgere, kan straffeforfølges for handlinger begått i vedkommendes tid som president. Da den amerikanske grunnloven er slik at den ikke kan forandres, er forslaget da formelt lagt frem som et tillegg til grunnloven.
Dessverre for Biden, levnes forslaget liten sjanse til å bli vedtatt. En slik grunnlovsendring, selv om den formelt bare er et tillegg til grunnloven, krever to tredjedels flertall i begge kamre. Eventuelt kan Biden håpe på at to tredjedeler av USAs delstater stemmer for forslaget samt at 38 av de 50 delstatsforsamlingene ratifiserer grunnlovstillegget.