I et lovforslag ønsker regjeringen å gi kommunene myndighet til å bestemme om nye boligprosjekter skal være eie- eller leiebolig, borettslag- eller selveierbolig og om det skal det skal være alternative boligmodeller.
Regjeringen har et forslag til endringer av plan- og bygningsloven ute på høring.
Forslaget innebærer at kommunene i arealplan kan gi planbestemmelser om at det i et utbyggingsområde skal benyttes borettslag som organisasjonsform, at en andel av boligene skal være utleieboliger, herunder utleieboliger spesifisert som kommunalt disponerte eller eide boliger, eller at en andel boliger skal tilbys med nye boligkjøpsmodeller med markedsbaserte betingelser som leie-til-eie og/eller deleie.
Dette forslaget høster ikke uventet storm fra eiendomsmeklere og andre som lever av å selge boliger.
– Regjeringens forslag om å gi kommunene mer myndighet i boligmarkedet må legges i skuffen. Dette er en type makt kommunene ikke er kompetente til å ha, sier administrerende direktør Henning Lauridsen i Eiendom Norge.
– Regjeringen vil med forslaget gi kommunene makt til å overprøve folks behov i boligmarkedet for evig tid. Forslaget er svært negativt av mange grunner, sier Lauridsen.
Ikke tilstrekkelig utredet
Slik bransjeorganisasjonen Eiendom Norge ser det, er lovforslaget i likhet med flere av regjeringen lovforslag for å regulere boligmarkedet, ikke tilstrekkelig utredet. Dette gjelder ikke minst de økonomiske virkningene av dette forslaget tilstrekkelig utredet.
– Det er ikke vurdert hvordan forlaget vil påvirke boligbyggingen, boligprisene, dynamikken mellom store og små boligutbyggere og sammensetning av boligmassen i Norge, sier Lauridsen.
– Bevegelsen vi har sett i boligutleiemarkedet ut av pandemien med stor prisvekst og en reduksjon i antall utleieboliger i Norge viser hvor følsomt det norske boligmarkedet er for endringer i både politiske og økonomiske rammebetingelser. Om noe så viser utviklingen de siste årene at det norske boligmarkedet er svært dynamisk både på godt og vondt.
– Hvis forslaget blir en realitet er det grunn til å vente å aktørene vil tilpasse seg raskt. Konsekvensene vil være enda lavere boligbygging, enda høyere byggekostnader og enda høyere boligpriser og leiepriser, sier han.
Kan være i strid med Grunnloven
En sentral bestemmelse i den norske Grunnloven er reglene om full erstatning ved ekspropriasjon.
– Å gi kommunene myndighet til å regulere eierform og måten eiendom skal eies på er svært inngripende. Enkelte av forslagene grenser opp mot ekspropriasjon av eiendom, og det er nødvendig å vurdere om det rammes av Grunnlovens bestemmelser om ekspropriasjon.
-Heller ikke disse sidene av saken er vurdert i utredningen av forslaget og regjeringen risikerer om forslaget blir vedtatt derfor å skape unødig usikkerhet om rettstilstanden og problemstillinger som vil måtte avklares av domstolene, sier Lauridsen.
– I sum vil forslaget skape så mange utfordringer at det ikke vil løse det grunnleggende problemet i boligmarkedet, nemlig at det bygges for få boliger. Regjeringen må legge forslaget i skuffen, avslutter Lauridsen.
Regjeringens forslag kan du lese her
Høringsvaret fra Eiendom Norge kan du lese her