Det har vært skrevet såpass mye om Trump i mediene gjennom hele valgkampen og etterpå at man kan føle seg helt nummen.
Mye av det som har blitt skrevet, oppleves nok overdrevet og krisemaksimerende. Det er imidlertid vanskelig å krisemaksimere hva den mannen bedriver akkurat nå, både i eget land og i verden.
Trump er de nyliberale tenketankenes drøm. Deres langsomme kamp for å demontere velferdsstaten, gjennomfører nå Trump i et vanvittig tempo, samtidig som han forsøker å begrense makta til alle instanser som kan bremse utviklinga. Det arbeides også for å sikre ham mulighet til forlenge presidenttida. Det er ikke vanskelig å forestille seg hvordan Trump-administrasjonen ønsker å forme den amerikanske staten, eller hvilke fatale konsekvenser dette kan få for en allerede lutfattig amerikansk underklasse.
Trump eier heller ingen hemninger på den internasjonale scenen, og er på vei til å kaste verden ut i ytterligere kaos. Ikke bare har han lekt med tanken på å ta over andre land, men han forsøker også å løse andre lands konflikter med sjokkerende virkemidler som å utelukke Ukraina fra fredssamtaler, og foreslå etnisk rensing av Palestina. Trumps prosjekt er på ingen måte nasjonalt, men globalt.
I ryggen har Trump mektige støttespillere med interesse av radikal deregulering, ja folk som på ingen måte ser demokratiet som et mål. Men i stedet for å la seg skremme at denne mørke utviklinga, er det tid for å ta opp kampen for de verdiene vi tror på. Dette er ikke tida for passivitet og handlingslammelse. Og den kampen begynner her hjemme hvor vi må beskytte sosiale sikkerhetsnett, og offentlige, universelle velferdsordninger i stedet for å la oss avspore av «syndebukker» som den såkalte kulturkampen.