Mer enn hver tredje nordmann har liten tillit til at egen kommune kan ta vare på dem ved flom, styrtregn og ekstremvær. Det går fram i Kantar Klimabarometer 2024.
Klimabarometeret er en omfattende, årlig nasjonal undersøkelse med over 2100 mennesker som svarer. Forsikringsselskapet If er én av samarbeidspartnerne i undersøkelsen.
– Stadig flere opplever å få vann inn i boligen eller bedriften ved flom eller styrtregn. Både innbyggere, bedrifter og kommuner i Norge må være forberedt på å takle mer ekstremvær fremover. Her er klimaforskerne helt klare i sine konklusjoner, sier Line Gjengedal Ruud, nordisk leder for skadehåndtering i If.
I Kantar Klimabarometer svarer 10 prosent at de har svært liten tillit til at egen kommune har nok ressurser til å ivareta sikkerhet for helse, privat eiendom og infrastruktur når ekstremvær rammer. 27 prosent sier de har ganske liten tillit. 31 prosent svarer «verken eller» i undersøkelsen. 23 prosent har ganske stor tillit.
Store skader på bygninger
– Ekstremværet «Hans» og flommene etterpå er ett eksempel på hvordan tusener på tusener blir rammet av ekstreme værhendelser over hele Norge. Det kraftige regnværet og flommene etterpå gjorde ødeleggelser for to milliarder av kroner. Det blir gjort mye godt arbeid med klimatilpasning og -beredskap i mange kommuner, men tydeligvis ikke nok i innbyggernes øyne. Det viser resultatene i klimabarometeret, sier Ruud.
I fjor høst la CICERO Senter for klimaforskning og If i samarbeid fram Ekstremværrapporten 2023. Resultatene viste at norske kommuner ikke er godt nok forberedt på flom, styrtregn og annet ekstremvær.
I kartleggingen, som CICERO Senter for klimaforskning har gjennomført på vegne av If, svarer kommunene på en rekke spørsmål knyttet til eget klimatilpasningsarbeid. Resultatene viser at det er store forskjeller mellom kommunene.
Mangler pålagt sårbarhetsanalyse
– En del kommuner har ikke har ikke utført den lovpålagte risiko- og sårbarhetsanalysen. Det uroer meg, og det burde definitivt uroe innbyggerne som bor i en slik kommune, påpeker Line Gjengedal Ruud.
I kartleggingen forteller norske kommuner hvilke barrierer de møter: Mangel på økonomiske ressurser, tid/kapasitet og personell med riktig kompetanse er gjengangere.
– Ekstremværrapporten viser at kommuner som har opplevd konsekvensene av ekstremvær har kommet lenger i klimatilpasningsarbeidet enn de som ennå ikke har hatt en stor og ødeleggende hendelse, sier hun.
