I etterretningsverdenen råder det nå usikkerhet når det gjelder i hvilken grad man kan utveksle informasjon med de amerikanske tjenestene. Usikkerheten knytter seg særlig til i hvilken grad etterretninger utvekslet med USA kan havne i russiske hender.
En grunnpilar i mye av samarbeidet i Nato er, foruten villigheten til å forsvare hverandre, utveksling av informasjon om den felles fienden. Men nå begynner stadig flere lands etterretningstjenester å stille spørsmål ved om man kan fortsette denne informasjonsutvekslingen.
Denne skepsisen skyldes i stor grad signaler som er kommet fra Trump-administrasjonen om drastiske endringer i forholdet til Russland. Flere ganger har Trump tatt til ordet for tettere bånd mellom USA og Russland.
Disse signalene Trump her har sendt ut, begynner nå å få konsekvenser for hvilke etterretninger vestlige tjenester er villige til å dele med USA. Det skriver Russland-ekspertene Keir Giles og John Sipher i tankesmien Atlantic Council i en analyse gjengitt i Dagladet.
De to viser blant annet til at The Washington Post har skrevet at Trump, under et møte i Det hvite hus i 2017, skal ha delt gradert informasjon med Russlands utenriksminister Lavrov.
Deles av tidligere etterretningstopp
Tankene de to Russland-ekspertene fremkaster, deles langt på vei av den tidligere norske etterretningstoppen Ola Kaldager.
Til Dagbladet uttaler Kaldager at også den norske etterretningstjenesten trolig vil være forsiktig med å gi fra seg informasjon som Trump-administrasjonen kan tenkes å bruke overfor russerne.
Kaldager maner til forsiktighet vis a vis amerikanske tjenester, og setter spørsmål ved i hvilken grad det er trygt å dele etterretninger med USA.
– Rent personlig ville jeg ha vært veldig forsiktig med det. Og det tror jeg gjelder de fleste vestlige etterretningstjenester. Jeg tror nok at det blir lest gjennom to og tre ganger før man gir fra seg ting til USA nå, sier Kaldager til Dagbladet.
Kaldager sier videre i intervjuet at det kan være enkelte ting man kan tenke seg at Trump vil kunne tenkes å bruke i en form for byttehandel med Russland. Det er derfor lett å tenke seg, gitt faren for slike lekkasjer, at man vil utvise større forsiktighet i slike utvekslinger med de amerikanske tjenestene.
Tror samarbeidet fortsetter
I intervjuet fremholder ellers den tidligere etterretningstoppen at han ikke frykter for det fremtidige etterretningssamarbeidet mellom USA og de europeiske tjenestene.
– De kjenner hverandre og de vet hva som kan frigjøres til politikerne – og hva som ikke bør det. Man vet at denne karen ser på etterretning med noe andre øyne enn det som har vært vanlig tidligere.
Han legger til at man nok vil være forsiktigere med å dele informasjon med amerikanerne.
På spørsmål om hva det vil innebære for Norge dersom USA vurderer at de har mindre bruk for det Norge har å bidra med når det gjelder etterretningsinformasjon, mener Kaldager at det nok ikke vil innebære at Norge blir nedprioritert på etterretningsfronten. Slik han ser det, er samarbeidet mellom de to lands tjenester så rotfestet at det vil bestå.
