Globale fast-fashion-giganter som Primark, H&M og Shein fører en form for nykolonial utnyttelse som beriker internasjonale selskaper på bekostning av Bangladesh’ økonomi og arbeidskraft.
Foto: Tareq Salahuddin
Opprinnelig publisert på Radikal Portal
De siste månedene har Bangladesh vært preget av omfattende protester, som har resultert i flere dødsfall og betydelig uro. Hovedårsaken til demonstrasjonene er misnøyen blant unge mennesker og arbeidere, spesielt innenfor landets enorme tekstilindustri. Denne industrien, som domineres av globale fast-fashion-giganter som Primark, H&M og Shein, er en form for nykolonial utnyttelse som beriker internasjonale selskaper på bekostning av Bangladeshs økonomi og arbeidskraft.
Demonstrasjonene i Bangladesh
I går så jeg en del videoer på YouTube om demonstrasjonene i Bangladesh; tåregass, nesten 200 liv har gått tapt, militærvogner som kjører gjennom ødelagte butikker og brente biler. De siste ukene har Bangladesh vært preget av voldsomme demonstrasjoner mot kvotesystemet som gir én av tre offentlige stillinger til familiemedlemmer av personer som kjempet i frigjøringskrigen i 1971. Protestene har først ført til at myndighetene bestemte seg for å stenge alle universiteter og videregående skoler i landet. Konflikten eskalerte etter hvert som flere og flere mistet livet i sammenstøt mellom demonstranter og støttespillere av regjeringspartiet Awami League, og hundrevis har blitt skadet. Demonstranter har stormet fengsler, satt fyr på bygninger, og hacket flere statlige nettsider. Myndighetene har innført portforbud, og satt inn militære styrker for å håndtere situasjonen. Samtidig har internettilgang og telefonnett blitt påvirket, og det rapporteres om omfattende skader og branner, særlig i hovedstaden Dhaka. Regjeringen og opposisjonen skylder på hverandre for volden, mens internasjonale aktører som EU oppfordrer til en fredelig løsning.
Etter enormt press nasjonalt og internasjonalt har regjeringen endelig bestemt seg for å snu. Protestene fungerte. Bangladesh’ høyesterett vedtok søndag at 93% av stillingene i kvotesystemet nå skal være merittbaserte. Dette er et skritt i riktig retning mot stabilitet. Gode nyheter for studenter.
Etter å ha sett på en rekke videoer, kom det opp en reklame for Shein og om hvor billige klær du kunne kjøpe til sommeren. Ironien i situasjonen gjorde meg svimmel.
Dette er ikke en tekst om den politiske situasjonen i Bangladesh, men om situasjonen som ledet til den. Dette handler om prisen for billige klær. Det er nemlig en vesentlig og ubehagelig sannhet som ikke er til stede i de fleste av reportasjene om Bangladesh sine problemer.
Menneskene som døde i Bangladesh døde fordi de er lei av korrupsjon, vold, sensur, og av å være offer for en økonomi som best kan beskrives som neo-kolonialistisk.
Fast fashion og ny-kolonialisme
Shein er en klesprodusent som står i spissen for fast-fashion, en begrep refererer til en forretningsmodell innen klesindustrien som prioriterer rask produksjon og distribusjon av klær til lave priser, ofte inspirert av de nyeste trendene. Denne modellen fører til hyppige kolleksjonsutgivelser, lav kvalitet på klærne, og rask utskifting av plagg. Som nordmenn, med et av de største forbrukene i verden, må vi snakke om fast-fashion fordi vår etterspørsel etter billige, trendy klær har betydelige konsekvenser. Den bidrar til miljøforurensning, utnyttelse av arbeidskraft i utviklingsland, og økende tekstilavfall. Vår forbrukeratferd kan påvirke globale forsyningskjeder og arbeidsforhold, og vi har dermed et ansvar for å oppmuntre til mer bærekraftige og etiske forbruksmønstre, både for miljøets skyld og for de menneskene som produserer klærne våre. Som Bangladesh.
Misnøyen blant unge mennesker i Bangladesh er tett knyttet til landets enorme tekstilindustri, som fungerer som en form for nykolonialisme til fordel for globale klesgiganter som Primark, H&M, og Shein. Disse selskapene, drevet av TikTok-trender som «hauls,» øker produksjonen av fast-fashion på bekostning av Bangladeshs økonomi og dets 160 millioner innbyggere.
Forskning som «Impact of Fast Fashion in Bangladesh: An Analysis of the Role of the UN Alliance for Sustainable Fashion» (2022) fremhever fast-fashions sosiale og miljømessige påvirkning på Bangladeshs befolkning. Studien viser hvordan FN-alliansen for bærekraftig mote arbeider for å dempe disse effektene, men understreker også behovet for dyptgripende forandringer fra grasrota. En rapport fra 2023 laget av Aberdeen University’s Business School og veldedighetsorganisasjonen Transform Trade avdekker at store motemerker har betalt fabrikker i Bangladesh mindre enn produksjonskostnadene. Undersøkelsen av 1,000 fabrikker viste at mange fikk samme priser som før pandemien, til tross for økende materialkostnader. En av fem fabrikker slet med å betale den nasjonale minstelønnen på £2.30 per dag. Rapporten dekker perioden fra mars 2020 til desember 2021 og fant at 90% av de største merkene engasjerte seg i urettferdige praksiser som kanselleringer, betalingsforsinkelser og krav om rabatter—noe som førte til tvungen overtid og trakassering av arbeidere. Den bangladeshiske klesindustrien står for 85% av landets eksportinntekter og sysselsetter over 12 millioner mennesker. Etter pandemien ble kun 75% av arbeiderne gjenansatt, noe som antyder at opptil 900,000 kan ha mistet jobben.
Sheikh Hasina og de globale moteselskapene
Sheikh Hasina tilrettelegger for den økonomiske modellen som domineres av fast-fashion-industrien ved å opprettholde gunstige forhold for utenlandske investorer og store moteselskaper. Hennes regjering har skapt et miljø med lave lønnskostnader og minimal regulering av arbeidsforholdene, som gjør Bangladesh til et attraktivt produksjonsland for globale klesgiganter. Til tross for internasjonal kritikk etter tragedier som Rana Plaza-kollapsen, har regjeringen i stor grad fokusert på reformer som sikrer kontinuiteten av denne økonomiske modellen, i stedet for å gjennomføre dyptgripende endringer. Hasinas styre opprettholder også politisk stabilitet gjennom strenge tiltak mot opposisjon og sivilsamfunn, noe som gir en forutsigbar og stabil ramme for de internasjonale selskapene som opererer i landet. Dette legger til rette for fortsatt utnyttelse av arbeidskraft og ressurser i Bangladesh, noe som gir økonomiske fordeler for både regjeringen og de globale moteselskapene, men på bekostning av arbeiderne og deres rettigheter.
Økonomiske systemer som dette endres ikke over natten. Og det er begrenset hva du kan gjøre for å motstå så store markedskrefter. Men jeg vil oppfordre alle som er opptatt av klima, rettferdighet, arbeideres rettigheter og synes bildene av døde studenter strødd i gatene i Dhaka, til å tenke seg om neste gang du vil kjøpe noe fra H&M eller Shein. Blod går ikke veldig lett av i vask.