Nittedal kommune vedtok nylig en såkalt arealplan for kommunen. Den blir nå gjenstand for såkalt lovlighetskontroll, etter at tre partier i kommunestyret mener den vedtatte planen er i strid med jordloven.
Her i Norge har vi et mylder av lover. En av disse, om kanskje ikke en av de mest kjente, er jordloven.
Jordloven har til hensikt å regulere hvordan vi bruker jorda, blant ved å sikre at matjord brukes til det navnet sier, nemlig å produsere mat. Loven stiller derfor strenge krav som må oppfylles dersom man tar områder med matjord og omdisponerer disse til utbyggingsformål.
Disse strenge lovvilkårene mener nå altså tre av partiene i kommunestyret i Nittedal at kommunen bryter ved sitt vedtak til arealplan. De tre partiene er SV, MDG og Rødt.
Sentrumsbygging
Bakgrunnen for at spørsmålet om lovlighet kommer opp, er et vedtak kommunestyret fattet i mai. Da vedtok kommunestyret den nye arealplanen, som blant innbefatter plan for utbygging av kommunesentrumet på Mo.
Denne sentrumsplanen gir utbygger Betonmast mulighet til å bygge offentlige bygg, næring og boliger i det såkalte sentrumsområdet.
En viktig del av dette sentrumsområdet er området Mokollen, som omfatter Mo gård. Her er det striden står om. Mokollen-området er i dag definert som det som heter LNF-område (landbruk, natur og fritid). I et LNF-område er det bare tillatt med tiltak som er ment for gårdsbasert næringsvirksomhet.
Dersom vedtaket opprettholdes, vil det innebære at 52 dekar fulldyrket og 6 dekar dyrkbar mark blir omdisponert fra LNF til utbyggingsområde.
I sitt brev til Statsforvalteren der de ber om om lovlighetskontroll, viser de tre partiene til jordloven paragraf 9 om bruk av dyrket og dyrkbar mark.
I denne paragrafen heter det følgende: » Dyrkbar mark må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida«.
De tre partiene viser i sin henvendelse også til føringer fra sentrale myndigheter, blant annet et brev til alle landets kommuner og fylker. I dette brevet heter det at hensynet til jordvern og bærekraftsmålene skal ivaretas i den kommunale arealplanleggingen.
Slik klagerne ser det, er ikke disse sentrale føringene hensyntatt i den vedtatte arealplanen for sentrumsområdet.
Dette er lovlighetskontroll
Lovlighetskontroll betyr at kommunestyret oversender et vedtak for kontroll til statsforvalteren, dersom minst tre medlemmer av kommunestyret mener et vedtak er i strid med lover og regler.
Saksgangen i slike saker er at kravet om lovlighetskontroll først settes frem for det organet som fattet vedtaket som søkes kontrollert. I dette tilfellet vil dette si at kommunestyret på nytt får saken til vurdering. Dersom kommunestyret opprettholder vedtaket, går saken til Statsforvalteren for vurdering.
Dersom statsforvalteren finner at det innklagede vedtak er i strid med i strid med lover og regler, sender embetet saken tilbake til kommunestyret med beskjed om at de må fatte et nytt vedtak.
Statsforvalteren har ikke myndighet til å fatte nytt vedtak, kun å oppheve et vedtak som ugyldig.