Regjeringens kutt i merverdiavgift på vann og avløp i statsbudsjettet for 2025, er fint for forbrukerne, men hjelper ikke kommuneøkonomien.
– Det ligger mange gamle rør i bakken som må skiftes. Det vil ha en kostnad. Et konkret forslag for å få fortgang i arbeidet med å bytte ut gammelt ledningsnett er at staten gir kommunene rentefrie lån. På den måten kan de raskere komme i gang med å bytte ut det gamle ledningsnettet, til en rimeligere kostnad for innbyggerne, sier visepresident i Norges ingeniør- og teknologiorganisasjon (NITO), Kjetil Lein..
– Satsing på vann og avløp har lenge blitt satt på vent. Det har vært for lite fornying, og vi har fått kjempestore etterslep,
For mange og for små
Han mener selvkostprinsippet er en av hovedårsakene til at mange kommuner har forsømt seg.
– Den særnorske ordningen med at hver kommune skal ha hvert sitt vann- og avløpsselskap, er også en byråkratisk og fordyrende måte å organisere arbeidet på, mener han.
Norge har hele 353 offentlige enheter som driver med vann- og avløp, viser den siste gjennomgangen fra 2022. – Det blir for mange som sitter på hver sin tue innen vann og avløp. Mange finner opp kruttet på nytt uten å dele kompetanse.
– Mange små aktører er ikke en styrke. Norge består stort sett av små og mellomstore kommuner, og de sliter med å tiltrekke seg ingeniører. Mange steder er det nærmest en kompetansekrise i kommunene, sier Lein.
Han peker på at store og robuste fagmiljøer i mye større grad vil kunne tiltrekke seg kompetanse, og at interkommunalt samarbeid kan gjøre dette mer attraktivt. – Da får du større kompetansemiljøer der man i større grad kan utvikle nye metoder og finne måter å gjøre ting enklere og smartere.
