I dag markeres Earth Overshoot Day, dagen hvor vi har brukt opp naturens fornybare ressurser for 2024. Nok et år er Norge blant de verste landene i verden på overforbruk. Årets markering kommer én dag tidligere enn fjorårets.
Det betyr at på bare sju måneder har vi mennesker brukt like mye av naturen som den bruker 12 måneder på å regenerere, ifølge Global Footprint Networks siste beregninger.
– Alle som har litt økonomisk forståelse vet hva som skjer når vi bruker mer enn det vi har råd til. Det ender sjeldent godt, sier generalsekretær Karoline Andaur i Verdens Naturfond (WWF).
– Vi kan ikke fortsette å se på naturen som en utømmelig ressurs. Vi er helt nødt til å redusere forbruket vårt og legge om fra lineær til sirkulær økonomi. Dersom vi ikke gjør det, vil vi ikke nå klimamål og risikere fullstendig naturkollaps, legger hun til.
Store konsekvenser for natur og klima
I dag står uttaket og forbruket av naturressurser for 55 prosent av klimaendringene og 90 prosent av tap av naturmangfold på land.
Den årlige flaggskipsrapporten til det Det internasjonale ressurspanelet Global Resources Outlook 2024 slår alarm om utviklingen.
Nye beregninger viser at verdens forbruk av råmaterialer kan stige med så mye som 60 prosent innen 2060 om vi fortsetter som før, noe som kan få katastrofale følger både i form av enorme naturødeleggelser, eskalerende klimaendringer og flere konflikter i verdenssamfunnet.
– Vi er avhengige av godene naturen gir oss, men på grunn av måten vi overforbruker naturen på, nærmer vi oss vippepunkter for hvor mye den kan tåle. I Norge er vi i verdenstoppen når det gjelder overforbruk, og vår overforbruksdag faller på 12. april. Om alle hadde levd som oss, hadde vi trengt 3,6 jordkloder, sier Andaur.
Krever sirkulær handling
WWF mener at regjeringens handlingsplan for sirkulær økonomi ikke står i stil med omstillingen vi må gjennom for å snu den negative utviklingen og etterlyser større visjon for sirkulærøkonomien.
Organisasjonen krever at regjeringen tar utgangspunkt i ressurspanelets anbefaling og innfører et styrende mål om reduksjon av Norges materialfotavtrykk som rettesnor for hele økonomien.
– Det betyr at vi i større grad må fokusere på å forvalte naturressurser som allerede er i omløp fremfor avfallshåndtering. Vi trenger også sterkere og mer inngripende virkemidler som skatteordninger og statlig støtte som bidrar til at det blir billigere å velge sirkulært, fremfor å ta ut stadig flere jomfruelige ressurser, sier Andaur.