Nok en gang har en kommersiell barnehage kastet inn kortene og eierne går inn for å nedleggelse. Dette betyr at nok en gang må en kommune kaste seg rundt, og i full fart hoste opp plass til barna som rammes av nedleggelsen.
I den delen av det norske velferdssystemet som heter «barnehage», er det i dag slik at alle barn i aktuell alder en garantert plass i en barnehage. Dette betyr at barnets hjemkommune er forpliktet til å skaffe barnehageplass til alle det søkes for.
De færreste kommuner har plass til alle det søkes om plass for. Derfor fikk vi i sin tid det såkalte «barnehageforliket». I dette forliket ble det åpnet for at private kunne bygge og drive barnehager på like vilkår som de kommunale.
SV, som var sentral i dette forliket, hadde nok i tankene at det private innslaget i sektoren skulle bestå av mange barnehager drevet av foreldre og andre ideelle drivere. Men slik gikk det ikke, som vi alle vet. Der det en penger å tjene, kaster kommersielle krefter seg inn. Så også i barnehagesektoren. I løpet av kort tid ble det etablert, i hovedsak, fire kjeder; Trygge barnehager/Fus, Læringsverkstedet, Norlandia og Espira. Disse kjedene kontrollerte gjennom egne etableringer og oppkjøp av andre barnehager nesten hele sektoren.
I utgangspunktet ikke noe problem. Lover og regler regulerer både hvordan en barnehage skal drives og hvor mye fortjeneste eierne kan hente ut, og inntektene kommer fra en kombinasjon av hva myndighetene har bestemt at det skal koste å ha barn i barnehage samt tilskudd fra kommunen.
Fra høyresiden blir dette kalt det ideelle partnerskapet. Kommunen får dekke behovet, men slipper å måtte bygge et høyt antall barnehager. Men selvfølgelig er det en viktig ting man gjerne glemmer. Kommunen har nemlig ansvaret for å skaffe barna plass. Dette ansvaret slipper de private, enten de er kommersielle eller ideelle, unna.
Kommunen havner i en skvis
Dette at kommunen sitter med ansvaret for å skaffe plass til alle som er søkt inn i barnehage, gjør også at kommunen lett havner i en skvis den dagen en barnehageeier bestemmer seg for å legge ned en barnehage.
Dette har flere kommuner nå opplevd. Så også Nittedal kommune. Her er nesten alle barnehagene eid av ideelle eller kommersielle aktører. Nylig opplevde de at to barnehager, med til sammen 131 plasser, nedlegges. Begrunnelsen fra de to barnehagene er litt forskjellig, men realiteten er enkel: Kommunen må på kort tid hoste opp 131 plasser. Fristen er også kort, disse nye plassene må være klare innen fristen for å søke barnehageplass, som er 1. mars. Dette slik at de nye plassene kommer med på oversikten foreldrene kan velge fra.
Heldigvis hadde kommunen en «ledig» barnehage. For nærmere fire år siden ble en av bygdas kommersielle barnehager nedlagt. Denne barnehagen festet en kommunal tomt. Når så i tillegg de bygninger barnehagen brukte ble stående, så slipper kommunen, dersom politikerne vedtar at kommunen skal drifte denne selv, å bygge en helt ny barnehage.
En lærdom man ihvertfall kan trekke av de saker som har vært fremme i media, er nettopp dette at kommunen sitter med ansvaret uansett.
