En måned etter jordskjelvet i Myanmar, viser en ny analyse fra hjelpeorganisasjonen CARE at kvinner utgjør flertallet av de som er hardest rammet.
Jordskjelvet som rammet Myanmar for en måned, rammet et allerede kriserammet land hardt. Mer enn 4000 mennesker er bekreftet omkommet, et ukjent antall er savnet. Hjelpeorganisasjoner anslår at mer enn 17.000 mennesker er blitt rammet av jordskjelvet.
En måned etter at det kraftige jordskjelvet med en styrke på 7,7 rammet Myanmar, fortsetter de humanitære behovene å stige.
En analyse gjennomført av CARE og lokale partnere i Myanmar viser at kvinner utgjør flertallet av de som er rammet. I Mandalay, som er et av områdene som ble hardest rammet, utgjør kvinner 61 prosent av jordskjelvofrene. Mange frykter en økning i kjønnsbasert vold i kjølvannet av skjelvet.
– Det vi hører, er svært bekymringsverdig. I Mandalay hadde nesten 60 prosent av de vi snakket med, hørt om eller sett vold eller trakassering av kvinner og jenter. Likevel var det kun en fjerdedel som visste hvor de kunne søke hjelp, forteller Arif Noor, landdirektør i CARE Myanmar.
Mangler beskyttelse
I de 28 jordskjelvrammede områdene som ble undersøkt, var det flere enn 6.500 boliger og 4.300 latriner som ble ødelagt. Nå lever mange familier under åpen himmel, eller i tilfluktsrom og skur. Mange slike midlertidige husrom mangler vegger, og det er vanskelig å ta vare på den personlige hygienen.
– Når man ikke har en dør å lukke bak seg, er kvinner ekstra utsatt for overgrep, og spesielt for kvinner blir dette med hygiene utfordrende feks i forbindelse med menstruasjon, sier Kaj-Martin Georgsen, generalsekretær i CARE Norge.
Mange barn er adskilt fra familiene sine, og har derfor ingen voksne som passer på dem. Et flertall av disse er jenter. I Mandalay oppga 70 prosent av de spurte at de ikke følte seg trygge i flyktningleirene.
– Bygningene og skurene vi har søkt tilflukt i, beskytter ikke mot vind og regn. Vi sover under åpen himmel, uten en seng, vi har ikke elektrisitet, og vi frykter nye jordskjelv. Om nattet er det utrygt å gå på toalettet, og noen ganger må vi gå i timevis for å finne vann. Det er også vanskelig å få vasket seg, forteller en kvinne CARE snakket med.
I tillegg nærmer regntiden seg. Den bringer med seg en fare for oversvømmelse, nye helseutfordringer og at folk kan bli tvunget til å flykte på nytt.
Skalerer opp responsen
CARE jobber nå med å øke sin humanitære respons. Sammen med lokale partnere er målet å gi nødhjelp til 100.000 mennesker i løpet av de neste ni til tolv månedene.
– Vi deler nå ut livreddende nødhjelp, inkludert mat, kontanter, helsehjelp og rent vann i lokalsamfunnene som er hardest rammet av jordskjelvet. Samtidig vet vi at behovet for hjelp blir langvarig. Det er nærmest hele samfunn som må bygges opp igjen, sier Kaj-Martin Georgsen, generalsekretær i CARE Norge.
Mange familier strever fortsatt med å få dekket sine grunnleggende behov, som et trygt sted å bo, myggnett, mat og tilgang til rent drikkevann.
– Når vi snakker om å bygge opp samfunnet igjen, handler det ikke bare om å bygge opp hjem. Vi må også gjenoppbygge tryggheten og gi beskyttelse til de mest sårbare, som i dette tilfellet er spesielt kvinner og jenter, sier Georgsen.
