I regjeringens nylig fremlagte nasjonale helse- og samhandlingsplan, legges det opp til økt satsing på rus og psykiatri, noe som etter manges mening er på høy tid.
Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027 ble fredag presentert av Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol. Planen tar sikte på å forbedre helsetjenesten og samhandlingen mellom de ulike nivåene helsetjenestene.
Målet er å redusere ventetidene for pasienter og brukere. Dette inkluderer tiltak som rekruttering av kvalifisert personell og endring av finansieringsordninger for sykehusene.
Sykehusene får et redusert egenkapitalkrav, fra 30 prosent til 10 prosent, for investeringer i utstyr og bygg. Dette er gode nyheter og som bør legge til rette for mer langsiktige planer for drift og investeringer innen medisinsk teknisk utstyr (MTU) som CT, MR og avansert og kostbart utstyr innen stråleterapi.
I tillegg legges det opp til at sykehusene får en renteavlastning på sine lån. Samlet sett er dette et bedret utgangspunkt for at sykehusene kapasitetsmessig og finansielt kan møte en eldrebølge som tar til for alvor i det kommende 10-året.
Den Nasjonale Helse- og Samhandlingsplanen trekker videre fram seks hovedgrep, inkludert nevnte endringer innen finansieringsordningene. Hovedgrepene er innen rekruttering av personell, nye organiseringsformer, ny strategi for digitalisering, forenkling av lover og regelverk, samt en videre styrking av allmennlegetjenestene.
Økt satsing innen rus og psykiatri
Regjeringen legger i meldingen opp til til økt satsing innen psykisk helsevern og rus. Planen tar sikte på at den økonomiske veksten innen psykisk helsevern og rusbehandling skal være høyere enn veksten i de generelle bevilgningene til sykehusene. Dette skal bidra til kortere ventetider og rask og likeverdig tilgang til hjelp.
Psykologforeningen sier i en kommenar at de forventer at sykehusene følger opp kravet om å prioritere psykisk helsevern og at helseministeren følger opp de sykehusene som eventuelt ikke innfrir kravet, med like konkrete reaksjoner
– Planens lovnad om økte ressurser og redusert mengde unyttig dokumentasjon, gir også bedre forutsetninger for å rekruttere og beholde fagfolk for å gi et godt tilbud til pasientene, sier Psykologforeningens president, Håkon Kongsrud Skard.
Fremtiden er tverrfaglig
I meldingen legger også regjeringen stor vekt på å utvikle tverrfaglige fastlegekontorer. Det legges frem et lovforslag våren 2025 med nye løsninger for finansiering og organisering av allmennhelsetjenesten.
– Det er svært positivt at regjeringen legger opp til å utvikle en tverrfaglig allmennhelsetjeneste. Med et høyt sykefravær på grunn av psykiske lidelser, har vi gode erfaringer med psykolog på fastlegekontorer der eksemplene viser at man hjelper folk raskere tilbake i arbeid, sier Psykologforeningens.
Skard fremhever videre at med økende mangel på helsepersonell og større behov for arbeidskraft, er mer tverrfaglighet en helt nødvendig utvikling.
– Det er vesentlig at løsningene i lovforslaget som legges fram neste år, også tilrettelegger for mer nødvendig psykologkompetanse i allmenntjenesten, sier Skard.
Etter Psykologforeningen mening er det også positivt at planen legger opp til å hjelpe pasienten inn i arbeid og et mestrende liv. Derfor er det etter Psykologforeningens mening godt at regjeringen legger opp til å styrke arbeidsrettet rehabilitering med mer samarbeid mellom helsetjenester og NAV.
– Det er positivt at planen legger opp til å hjelpe pasienten inn i arbeid og et mestrende liv. Derfor er det godt at regjeringen legger opp til å styrke arbeidsrettet rehabilitering med mer samarbeid mellom helsetjenester og NAV, sier Psykologforeningens president Håkon Kongsrud Skard.
– Dette er en helt nødvendig utvikling som ikke kan gå raskt nok. Vi vet nå at vi kan hjelpe folk som lenge har stått på utsiden av arbeidslivet, sier Skard, som representerer mer enn 11.000 psykologer i Norge.