Ozonhullet over Antarktis utviklet seg uvanlig tidlig i 2023, og ble et av de lengst varige hullene som noen gang har blitt observert.
Gjennom mange år med overvåking har vi fått mye kunnskap om ozonlaget og har estimat på når det vil gjenoppbygges. Likevel trenger vi økt forståelse av koplingen mellom ozonlaget og klimaendringer, og i hvilken grad skogbranner, vulkanutbrudd og andre forhold kan påvirke ozonlaget, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.
Ozonhullet over Antarktis pleier som regel å utvikle seg fra midten av august, for så å lukkes igjen mot slutten av november. Men i 2023 startet utvidelsen av ozonhullet flere dager tidligere enn forventet, og hullet lukket seg også senere enn normalt.
Ozonhullet 2023 ble et av de største som noen gang har blitt observert i midten av september, og også et av de lengst varige hullene noen gang har blitt registrert.
Det viser data fra Copernicus Atmosphere Monitoring Service (CAMS).
Spesiell utvikling siste fire år
Siden 2020 har ozonhullet over Antarktis lukket seg senere enn normalt, og hullet har vært stort og vart lenge.
Når vi sier at ozonhullet «lukkes», mener vi ikke at det er et hull som lukkes bokstavelig talt, men at mengden av gassen ozon over Antarktis overstiger den kritiske grensen på 220 Dobson Units. Når ozonverdiene er under 220 Dobson Units, kalles det et ozonhull.
Når ozonhullet finner sted over Antarktis, er UV-strålingen mer intens. For mye UV-stråling kan gjøre oss solbrent, øke risikoen for hudkreft og infeksjonssykdommer, svekke immunsystemet og føre til skade på planter og dyr.
Viktig å følge med på utviklingen i ozonlaget
Montrealprotokollen er en internasjonal avtale som har bidratt stort til at ozonlaget nå er på bedringens vei gjennom å forby produksjon og bruk av ozonødeleggende stoffer.
Likevel finnes det andre faktorer som potensielt kan påvirke ozonlagets evne til å beskytte oss mot UV-stråling. Skogbranner, vulkanutbrudd og klimaendringer, er alle faktorer som verden ikke kan kontrollere gjennom Montrealprotollen, men som likevel kan påvirke ozonlaget og som det er viktig at vi følger med på.
– Klimaendringer og andre ytre faktorer kan påvirke ozonlaget. Så selv om ozonlaget er på bedringens vei, må vi fortsatt følge med på hva som skjer med klimaendringene og i atmosfæren, sier miljødirektør Ellen Hambro.
Klimaendringer og vulkaner kan være årsaker
Ifølge en ny rapport fra det norske klima- og miljøinstituttet NILU, peker forskere på at vulkanutbrudd og kraftige skogbranner kan være medvirkende årsak til de store ozonhullene over Antarktis de siste fire årene. Fra både skogbranner og vulkanutbrudd kan store mengder partikler transporters opp i stratosfæren, noe som kan bidra til nedbrytning av ozon.
I tillegg peker forskere på forhold relatert til endring i polarvirvelen, vindmønstre på den sørlige halvkule og klimaendringer, som mulige årsaker til utviklingen i ozonhullet de siste årene.
Det er behov for mer forskning for å forstå årsaken bak utviklingen av ozonhullet de siste årene.
– Målinger av ozon og ultrafiolett stråling (UV-stråling) fra de siste fire årene demonstrerer at utviklingen av ozonhullet over Antarktis fortsatt er et aktuelt tema hele 40 år etter at mennesker oppdaget «hullet», og til tross for den globale innsatsen med å forby produksjon og bruk av ozonødeleggende stoffer, sier Tove Svendby, seniorforsker på NILU.
Likevel positive nyheter for ozonlaget
En studie nylig publisert i tidsskriftet Nature, slår fast at mengden av de ozonødeleggende gassene hydroklorfluorkarboner (HKFK-er) i atmosfæren for første gang har gått betydelig ned. Mengden HKFK-er var på topp i 2021, og har siden blitt redusert. Konsentrasjonen er nå på et nivå som er fem år tidligere enn forventet. Dermed kan hullet i ozonlaget trolig tettes raskere enn opprinnelig estimert.
HKFK-er er kraftige klimagasser. En nedgang i konsentrasjonen av HKFK-er i atmosfæren er dermed viktig også for å redusere global oppvarming.
Det er også andre gode nyheter. Den mest oppdaterte og omfattende vitenskapelige rapporten om ozonlaget, Scientific Assessment of the Ozone Layer Depletion 2022, anslår at nedgangen i ozonødeleggende stoffer har spart menneskeheten for millioner ekstra tilfeller av hudkreft. Det er takket være det internasjonale arbeidet gjennom Wienkonvensjonen og tilhørende arbeid gjennom Montrealprotokollen.
Rapporten melder også at verden vil spare 0,5-1,0 grader global oppvarming innen midten av det 21. århundre som følge av etterlevelse av Montrealprotokollens bestemmelser.
Følg Extraavisen på facebook!
Les: A decrease in radiative forcing and equivalent effective chlorine from hydrochlorofluorocarbons
Les: Scientific Assessment Ozone 2022