Det var en trygg og jordnær Kristin Halvorsen som møtte klimabekymra besteforeldre i Wergelands Hus på Eidsvoll torsdag kveld. Etter ti år som direktør ved Cicero Senter for klimaforskning ga hun uttrykk for tillit til at det går rette veien, selv om det går for sakte. Hvis man har rett, får man rett til slutt, fastslo hun optimistisk!

Wergelands Hus er et demokratisenter, plassert like nedenfor den gamle Eidsvollsbygningen, med utstillinger som tematiserer våre felles utfordringer, muligheter og ansvar som samfunnsborgere. Klimaproblemene, og demokratiets evne til å takle en så krevende utfordring, står sentralt i hele institusjonens engasjement, sa Eidsvoll 1814-direktør Bård Frydenlund i en velkomsttale der han framhevet samarbeidet de har med lokallaget av Besteforeldrenes klimaaksjon.
Og Kristin Halvorsen fulgte opp.
– Da jeg begynte i jobben som Cicero-direktør, lå det an til en temperaturøkning på 4 grader, bare i dette århundret. Nå snakker vi om 2.8–3 grader. Fortsatt alt for høgt, men det har skjedd noe, og vi har tatt skritt i riktig retning. Ikke minst takket være en åpen debatt, press fra opinionen og den forventning som møter politikere over alt. Og husk at hver tiendedels grad teller, så ingen innsats er bortkasta eller nytteløs!
Cicero har nylig gjennomført en bredt anlagt undersøkelse av nordmenns tanker om klima og klimapolitikk. Her er det fint lite som bekrefter mytene som spres om at folk ikke lenger er opptatt av dette. Hvis noe, så er flere klimabekymra nå enn for et par å siden, faktisk. Men det gjennomgående er at holdningene er veldig stabile over tid, og at de aller fleste nordmenn stoler på vitenskapen.
– Nå gjelder det å forstå at vi går mot en framtid med knapphet på energi og alle mulige ressurser – og det betyr at vi må velge mye tøffere enn det vi har gjort til nå, sa Halvorsen, som fortalte at hun er leder for et nytt utvalg som nå ser på kjernekraft som en mulighet for å møte behovene ved full overgang til karbonfri energi.
Det juridiske sporet
Besteforeldrene og Eidsvoll 1814 hadde også invitert Jenny Sandvig, jurist med erfaring fra domstolenes arbeid med klimasøksmål. Hun var med på storskjerm og kunne fortelle at det nå ligger an til over 2000 slike saker rundt om i verden. Det juridiske sporet kan bidra til å skjerpe både industri og myndigheter, tror hun.

– I rettssalen kommer du i hvert fall ingen vei ved å prøve å så tvil om fakta!
Hun holdt fram som et positivt eksempel dommen i Sveits i fjor, der gruppa KlimaSeniorinnen fikk medhold. De lyktes med å bryte ned det ofte litt abstrakte klimaproblemet til noe helt konkret som retten kunne ta stilling til: eldre kvinners rett til liv og helse. Det er slikt som fungerer!
– Men er det lurt å bruke domstolene, spurte Jenny Sandvik, og svarte selv:
– Ikke alltid. Det er dyert, og tar lang tid. Men det er heller ikke lurt å se bort fra muligheten for å gå rettens vei!
