Jeg håper mange vil dele, ikke for å spre det stygge som ble gjort mot Refugee 4 Refugees, men for at vi kan fortsette å hjelpe flyktninger i nød. Tusen delinger kan redde organisasjonen, som ikke bare redder liv, men som også hjelper folk på beina, og gir dem et verdig liv.
Jeg håper også mange vil støtte, litt eller mye, det nærmer seg jul og R4R har kniven på strupen. Det vil være den aller største gave.
Vipps: 709039
Konto: 15066891655
Alt går uavkortet til R4R og til prosjektet i Evros, som helt bokstavelig redder liv, men det er også ufattelig mye mer som reddes.
I fjor reiste jeg til Hellas, og Omar i Athen før jul, for å kunne feire jul sammen med familien min, for første gang på mange år. Jeg er glad i familien min og jeg er glad i jula.. eller var.
På julaften sang pappa og jeg, live på facebook, som siste «luke» i julekalender for R4R;
«Du stjerne over Betlehem, send dine stråler ned. Og minn oss om at julens bud er kjærlighet og fred.» Det vakreste verset av alle julesanger, for meg. Han måtte lære seg både tekst og gitargrep, men jeg har da verdens absolutt aller beste pappa. Nevøen min filmet, men alt er borte.
Etterpå kokte pappa pinnekjøtt, mens jeg satt ved kjøkkenbordet med telefonen, jeg tar aldri fri fra R4R, men akkurat på julekvelden skulle jeg det, legge telefonen helt vekk for en liten stund.. for å feire jul. Det kunne jeg ikke For akkurat der, ved kjøkkenbordet, i et julepyntet hus, med duften av pinnekjøtt, sammen med min snille pappa begynte marerittet, som snart har vedvart i et år.
For meg og enda mer for Omar, som har viet hele sitt liv til å hjelpe andre, men aller mest for flyktningene. som trenger vår hjelp.
Jeg vet ikke hvem, men jeg vet hvor vedkommende befant seg og jeg vet når. Derfor vet jeg at julesnøen lå gnistrende hvit utenfor vinduene der noen satte seg ned, og satte inn selve nådestøtet. For å knuse Refugee 4 Refugees, en liten grasrotorganisasjon som hjelper flyktninger, og som drives av bare flyktninger. Bak en falsk profil satt et menneske, i flere timer og gikk inn for å ødelegge, hardt og brutalt. På selveste julenatta, sent på kvelden, så vedkommende hadde helt sikkert feiret jul selv, sammen med sine, vært snill og god.. før man altså satte seg ned for å ødelegge for de som virkelig lider – flyktningene.
Ved kjøkkenbordet kom den første advarselen fra facebook, få dager senere ble hele profilen min stengt ned. Jeg skjønte ingenting, jeg ante jo ikke at jeg var hacket, og svarte på alle facebooks merkelige anklager at nei, jeg hadde ikke brutt noen regler.. men jeg hadde blitt sabotert i lang tid, det visste jeg. Utsatt for hets og trakassering, stygge svertekampanjer, og det hadde allerede ødelagt mye. Og det vet jeg hvem som sto bak. Men jeg vet ikke om det var samme person som satte inn nådestøtet den julenatta. Og det vil jeg heller ikke vite.
For jeg vet at mange flyktninger, flest barn, har måttet bøte med livet på grunn av det, det er det som skjer når man ødelegger for noen som redder liv – da dør folk. Og jeg vet at mange barn ikke har fått begynne på skolen, ikke har fått sjansen til å skape en fremtid.
R4R hadde akkurat satt i gang «housing Project», sårbare mennesker skulle få et sted å bo; barnefamilier med funksjonshemmede unger, enslige unge jenter. Hvor mange som har havnet på gata, måttet ty til prostitusjon for å overleve, gått under, det klarer jeg ikke å tenke på, da knekker jeg. Og det kan jeg ikke, for jeg kan ikke gi opp.
Og jeg vet at Omar er helt ufattelig sliten etter dette året. Det har virkelig gått på helsa løs, også for meg, men jeg bor i en velferdsstat. Det gjør ikke han. Og hvis R4R ryker, så sitter han igjen med ødelagt helse og masse gjeld – og ingenting annet. Han har virkelig ofret alt, gitt alt, hele sitt voksne liv.
Og hvis det skjer, så vil mange flere måtte bøte med livet.. og ingen flere få hjelp til å skaffe seg et verdig liv.
Vi kan ikke rette opp i skaden som har skjedd. Men et skred av delinger kan redde R4R! Som kan redde tusenvis av flyktninger. Så vær så inderlig, inderlig snill;
En hundrelapp og en deling. Eller bare en deling!