Denne uka samles forhandlere fra hele verden i Busan i Sør-Korea til sluttforhandlingene om en global plastavtale.
Ikke før er man ferdig med klimatoppmøtet i Baku, før det er tid for nye forhandlinger på miljøfeltet. Denne gang er det i Busan i Sør-Korea man samles, og nå er målet å få til en global plastavtale. Målet med forhandlingene er å få på plass en avtale som reduserer plastforsøplingen med 90 prosent.
– Plastforurensing er et voksende problem verden over. Vi finner plast i naturen, i elver og i havet, og vi finner mikroplast i menneskekroppen. Norge vil jobbe for en forpliktende global avtale som kan snu denne utviklingen, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim.
Krevende forhandlinger
Forhandlingene har så langt vært krevende, spesielt knyttet til hvordan verdens land kan redusere bruken av plast og hvordan vi kan unngå farlige stoffer i plasten. Motsetningene går særlig mellom de landene som ønsker seg en uforpliktende avtale der landene selv melder inn hva de ønsker å gjøre for å redusere produksjon og bruk av plast.
Norge, sammen med en rekke andre ambisiøse land, ønsker en avtale med juridisk bindende tiltak for å redusere produksjonen og forbruket av plast, samt et forbud blant annet mot enkelte plastprodukter og farlige tilsetningsstoffer i plasten.
– Situasjonen er alvorlig, og den går i feil retning. Hvis ikke verdens land snur, er plastforurensningen forventet å bli nesten dobbelt så stor i 2040 som den var i 2020. Norge vil gjøre det vi kan for å få en så sterk og forpliktende avtale som mulig, sier Tvinnereim.
Spilt aktiv rolle
Det er også forventet at penger blir en diskusjon på dette møtet, slik det har vært på høstens internasjonale toppmøter både om klima og natur. De fattige landene som ofte opplever utfordringene med plastforurensing tettest på kroppen, krever at de rike landene skal bidra med penger til å løse noen av de problemene den økende plastbruken skaper for dem.
Norge har spilt en aktiv rolle som pådriver i plastforhandlingene helt siden FNs femte miljøforsamling, under ledelse av daværende klima- og miljøminister Espen Barth Eide, vedtok å få på plass en internasjonal avtale mot plastforurensing i 2022. Siden har Norge ledet en høyambisjonskoalisjon sammen med Rwanda for å drive forhandlingene mot en sterkest mulig avtale. Med Fiji som nylig medlem, teller koalisjonen nå 68 medlemmer og representerer land fra alle verdens regioner.
Vil ha rettslig bindende avtale
Fra flere hold fremheves det at en global plastavtale nå må komme på plass. Slik særlig Verdens Naturfond (WWF) ser det, er forhandlingene som nå er i gang i Busan en historisk mulighet som ikke vil komme igjen.
– Vi har nå en enestående mulighet til å stanse plastkrisen. Denne muligheten kommer ikke igjen, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF og legger til:
– De fleste land har i tidligere forhandlinger vist støtte til ambisiøse tiltak. Nå er spørsmålet om de vil holde løftene sine i Busan. Norge må bruke sin posisjon til å sikre at de gjør nettopp det.
