Hvordan er det å være «eksil-russer» i Europa? Og hvordan er vilkårene for at de skal kunne påvirke den politiske utviklingen i Russland? De neste tre årene skal Fafo bidra til å forstå dette bedre.
Fafo har fått 7 millioner kroner i støtte fra Norges forskningsråd for å forske på russiske statsborgere som har forlatt hjemlandet i kjølvannet av fullskala-invasjonen av Ukraina i 2022 – «den nye russiske diasporaen».
Målet med prosjektet er å kartlegge hvordan politikk i henholdsvis Russland og de nye vertslandene på ulike vis påvirker politisk mobilisering fra denne gruppen – om det så er for eller imot Putin-regimet.
– Med prosjektet ønsker vi å forstå i hvilken grad og på hvilke måter denne diasporaen i Europa kan påvirke utviklingen i Russland i fremtiden. Og ikke minst – hvordan press og fare for sanksjoner fra dagens regime begrenser gruppens handlingsrom, forteller prosjektleder og Fafo-forsker Guri Tyldum.
På tvers av Europa
Fafo og samarbeidspartnerne vil gjennomføre en komparativ studie i fem ulike land med en sterk tilstedeværelse av russisk diaspora: Georgia, Serbia, Latvia, England og Norge. Ut fra dette søker prosjektet å gi en bedre forståelse av sammensetningen og organiseringen av den russiske diasporaen i Europa som helhet.
Kjernen vil likevel være å forstå hvordan vertslandenes politikk – om den så er inkluderende eller ekskluderende overfor de russiske tilflytterne – kan skape eller begrense muligheter for politisk mobilisering.
EU har innført en rekke sanksjonene som er ment å ramme de russiske elitene. Men vi vet lite om hvordan de rammer den demokratiske opposisjonen og journalistene som har flyktet til Europa, og deres muligheter for å opprettholde kontakt med personer i hjemlandet. Dette er spesielt relevant i en tid hvor den russiske diasporaen lever i økende frykt for transnasjonal undertrykkelse og represalier mot familiemedlemmer, forteller Tyldum.
En annen viktig del av prosjektet er å utforske hvordan begrenset rett til opphold i de ulike landene – samt sanksjoner og fiendtlighet mot russere – påvirker strategier i den russiske diasporaen.
– Også dette er viktige faktorer som påvirker politisk mobilisering, forteller Tyldum.
Faglig løft
Til nå har først og fremst vært journalister som har undersøkt hvordan sanksjoner, frykt for konsekvenser fra regimet i hjemlandet og tilgang til rettigheter til opphold kan begrense eller oppmuntre til politisk mobilisering blant den nye russiske diasporaen.
Tyldum forventer at forskningsprosjektet vil gi et betydelig kunnskapsløft på dette feltet.
Foruten de spesifikke forskningsfunnene, håper hun at prosjektet i tillegg bidrar til å utvikle kunnskap om politisk mobilisering og transnasjonal politisk aktivisme innen flyktningestudier.
– Kompetansen vi opparbeider i dette prosjektet vil også kunne være til nytte for forskning på andre migrantgrupper. Dessuten vil studien bidra til å bygge kompetanse på russiske opposisjonsbevegelser i utlandet. Denne kunnskapen vil være svært relevant hvis en regimeendring i Russland skulle bli en realitet, understreker Tyldum.
Treårig prosjekt
Forskningsprosjektet vil ha oppstart i oktober, og er planlagt fullført ved utgangen av 2027.
Fafo vil lede forskningsprosjektet, men med følgende samarbeidspartnere:
Georgia: Caucasus Research Resource Center
Tyskland: Centre for East European and International Studies (ZoiS)
USA: University of Notre Dame
Latvia: Universitetet i Latvia
