Småbedriftseier Lars Oscar Øvstegård fra Ørsta ønsker å reise sak mot staten for å få prøvet om formuesskatten på arbeidende kapital er lovstridig.
Foto: Sofie Øvstegård
Med økonomisk støtte fra Spleis har Øvstegård innhentet en utredning fra tre ledende jurister: EFTA-domstolens mangeårige president, den sveitsiske professoren Carl Baudenbacher, advokat Laura Baudenbacher som er president for Sveits konkurransekommisjon, og professor Mads Andenæs ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo.
Andre land har fjernet skatten
Den innledende juridiske studien viser hvordan den norske formuesskatten skiller seg ufordelaktig ut sammenliknet med andre land. I Europa er det bare Sveits og Spania som har en form for formuesskatt på å eie næringsvirksomhet, men de har i forhold til Norge både lavere satser og unntaksordninger. Norges naboland har alle fjernet skatten. Formuesskatten har blitt rettslig og politisk utfordret i flere land. Utredningen gir et godt grunnlag for å arbeide videre med stevningen mot staten.
Grunnlovsstridig konfiskering av eiendom
En rettssak kan ifølge juristene bygge på flere lovmessige grunnlag. Utredningen ser særlig på hvordan formuesskatten kan betraktes som en statlig konfiskasjon av næringsdrivendes eiendom. Grunnloven paragraf 105 forbyr konfiskasjon, dvs. at staten beslaglegger privat kapital på en urimelig måte.
Juristene etterspør konsekvensutredning i forkant av den økte formuesskatten i 2021. Økningen kom som både høyere skattesatser og endringer i verdsettelsesreglene. Samtidig steg utbytteskatten. Den kombinerte virkningen ble ikke utredet med hensyn til tilfeller hvor dette slår sterkt ut. Det er i strid med utredningsinstruksen og med forholdsmessighetskravet etter Grunnloven, Den europeiske menneskerettskonvensjonen og EU/EØS-reglene. Disse regelsettene krever at utslagene vurderes gjennom grundige konsekvensutredninger. De utredningene som foreligger, ser på virkningene for økonomien på makroplan og ikke for enkelte næringsdrivende som er særlig eksponert. Statens utredning vurderer ikke om konsekvensene av økningen er i strid med konfiskasjonsforbudet i Grunnloven.
Ikke utredet mot EMK og EU/EØS-regler
I tillegg kommer de beslektede rettene etter Den europeiske menneskerettskonvensjonen og EU/EØS-reglene. Artikkel 1 i tilleggsprotokoll 1 til EMK forbyr konfiskasjon gjennom formuesskatt. Det samme gjelder artikkel 17 i EUs charter om grunnleggende rettigheter. EU/EØS-reglene forbyr også restriksjoner som gjør fri bevegelse mindre attraktiv. Heller ikke i forhold til disse reglene er det klart om økningen i formuesskatten er vurdert tilstrekkelig av regjering eller Storting.
Juristene har skrevet en lengre utredning der hovedtema er konfiskasjon med relaterte lovregler og rettspraksis, samt en sammenlikning av innretningen på formuesskatt i Sveits og Norge. Et utkast til sammendrag er tilgjengelig. Ytterligere utredninger for en rettssak er i arbeid.
Med rettssaken ønsker Øvstegård å belyse problemene med den særnorske skatten, blant annet at skatt på arbeidende kapital eller næringsinvesteringer kun rammer private bedriftseiere, gründere og investorer som bor i Norge. Den rammer ikke utenlandske eiere av selskaper i Norge og heller ikke statseide bedrifter. Den diskriminerer derfor i praksis eiere som bor i Norge, og virker konkurransevridende i disfavør av private norskeide selskaper.
Formuesskatt på arbeidende kapital blir pålagt norske bedriftseiere, men verdiene som blir beskattet, er bundet opp i bedriftene. Mange har ikke likvide midler til å betale formuesskatten. De blir tvunget til å ta ut utbytte fra bedriften år etter år, midler som ellers ville blitt brukt til investeringer og videreutvikling av bedriften. Dette slipper utenlandske eiere.
Utlendinger får rabatt på kjøp av norske bedrifter
Har ikke en norsk eier mulighet til å ta ut utbytte eller ta opp lån, må deler eller hele bedriften selges. Dette bidrar til økt utenlandsk eierskap i Norge. Siden andre land ikke har denne type beskatning, får utlendinger en «rabatt» ved å kjøpe norske bedrifter sammenliknet med en norsk investor. Dessuten finnes det flere utenlandske enn norske kjøpere. Skatten har på mange måter en motsatt omfordelende virkning, da verdier havner på enda rikere og ofte utenlandske hender.
Formuesskatten rammer urettferdig, også mellom ulike typer norskeide bedrifter. Unoterte (dvs. ikke-børsnoterte) bedrifter med formue bundet i arbeidende kapital som f.eks. maskiner, varelager og lokaler, som f.eks. en industribedrift, rammes langt mer enn et unotert selskap med lite arbeidende kapital. Eiere av et unotert selskap betaler formuesskatt av bokførte formuesverdier. Velger et selskap å skaffe vekstkapital gjennom børsnotering, vil eierne måtte betale skatt på en børsverdi som ofte er basert på fremtidige visjoner, selv om eieren/selskapet ikke har tjent penger, eller aldri lykkes. Skatten bidrar dermed også til at norske gründere/vekstbedrifter får vanskeligere tilgang på kapital, enn f.eks. i Sverige hvor børsnotering av mindre bedrifter er mer vanlig.
Må betales selv om bedriften ikke tjener penger
Et av hovedproblemene med den norske formuesskatten er at den beregnes på næringsinvesteringer, uavhengig av inntjening eller tap. Den rammer derfor både gründere, mindre og større bedriftseiere spesielt hardt når de sliter som mest, i motsetning til selskapsskatten som beregnes på overskudd. Dessuten ilegges den på en formue med iboende risiko for fremtidig verdifall eller konkurs, og skatten kan i seg selv forsterke dette fordi bedrifter tappes for likviditet eller viktige eiere selger seg ut.
Mens mange større bedriftseiere har flyttet ut av Norge p.g.a. formuesskatten, er flytting ikke et alternativ for de fleste mindre bedriftseiere over hele landet. Utflyttingen får imidlertid indirekte konsekvenser for gründere og det innovative økosystemet. Norge mister investorer, risikovillig kapital og kompetanse i å starte og utvikle nye selskaper. Studier fra flere land viser at uten formuesskatt på arbeidende kapital øker de offentlige inntektene, og ikke motsatt. Skatten har derfor flere negative effekter for norsk økonomi og samfunn på kortere og lengre sikt.