I dag er det tre år siden Russlands invasjon av Ukraina. Hva er status, hva skjer med Russlands offensiv og hvordan utvikler krigen seg?
Når treårsdagen for krigen i Ukraina markeres mandag kan det slås fast at våre geopolitiske utfordringer aldri har stått mer sentralt på agendaen. Geopolitisk analyse er viktigere enn noen gang for myndighetene, offentlig- og privat sektor. I denne artikkelen kommer vurderingene til Geir Hågen Karlsen, tidligere oberstløytnant, nå assosiert partner i Geelmuyden Kiese.
– Krigen i Ukraina startet 24. februar 2022 da Russland invaderte landet i en fullskala militæroperasjon. Konflikten har imidlertid røtter tilbake til 2014, da Russland annekterte Krim og væpnede sammenstøt brøt ut i Øst-Ukraina mellom ukrainske styrker og russiskstøttede separatister i Donetsk og Luhansk, sier Geir Hågen Karlsen.
Hva er situasjonen i Ukraina etter tre år?
Mandag 24. februar er det tre år siden Russland satte i gang den storstilte invasjonen av Ukraina, og nesten 11 år siden landet okkuperte Krim og deler av Donbas i Øst-Ukraina. Hvor står vi nå etter disse årene?
– Vi er i en langvarig storskala utmattelseskrig med enorme tap, og det ligger i sakens natur at situasjonen er vanskelig for alle parter. Den som holder ut lengst, mobiliserer mest ressurser internt, og mest politisk, økonomisk og militær støtte eksternt, vil til slutt vinne, sier Hågen Karlsen og legger til.
– Politisk er Russland isolert og sanksjonert, de samarbeider med andre sanksjonerte land som Iran og Nord-Korea, og har gjort seg helt avhengig av Kina. Ukraina har bred politisk støtte i vesten, men de siste utspillene fra Trump-administrasjonen har skapt betydelig uro.
Krigsøkonomi i Russland
Økonomisk har nå Russland gått over i krigsøkonomi, og bruker nærmere halv statsbudsjettet på krigen. Renten er om lag 21 prosent, og inflasjonen er skyhøy, investeringsviljen er minimal, det er kritisk mangel på arbeidskraft, og landet er i resesjon.
– Sanksjoner gir dessverre ikke en rask løsning, men følges kontinuerlig opp og hull tettes. De har store konsekvenser for krigsproduksjonen, og det er potensiale for ytterligere sanksjoner, sier Hågen Karlsen.
Ukrainas tre store utfordringer
Ukraina har også store utfordringer, og ifølge en analyse i The Economist i desember er det særlig tre som utmerker seg:
- Mangel på kapital
- Mangel på strøm som følge av angrepene på kraftproduksjonen
- Mangel på arbeidskraft
– I The Economist-analysen vurderer man mangel på arbeidskraft som den største utfordringen, noe som forsterkes av at mange er ved fronten, og enda flere har flyktet, understreker Geir Hågen Karlsen.
Her er noen av de viktigste momentene for å forstå status etter tre år:
Utmattelseskrig: Militært er utmattelseskriger svært krevende for begge parter. Krigen er delvis en gammeldags fastfrosset skyttergravskrig med lite bevegelse, og delvis en høyteknologisk krig med langtrekkende droner og missiler.
Dronenes inntog: Et stort antall små droner hvor det forbrukes mange tusen hver dag, gjør at alt kan observeres og angripes, og overraskelse og mobile operasjoner er tilnærmet umulig. Ukraina har brukt asymmetriske midler, det vil si maritime og andre droner, missiler mm, til å presse den russiske flåten helt øst i Svartehavet slik at de kan fortsette eksport med skip i vestre del av Svartehavet.
Menneskeliv betyr ingen ting for Russland: Russland har tatt svært store tap med minimale territorielle fremskritt. Daglige tap på 1000-2000 drepte og hardt sårede har blitt normalt. Også Ukraina tar store tap, selv om tallene er usikre. De er helt avhengig av kontinuerlig støtte fra vesten, både politisk, økonomisk og ikke minst militært.
Mangel på soldater: Den største utfordringen for Ukraina er mangel på soldater, på grunn av manglende politisk vilje og evne til å mobilisere nok mannskap. Det er i overskuelig fremtid helt urealistisk at Ukraina kan frigjøre de okkuperte områdene, og også lite sannsynlig med større russiske erobringer.
Trump II – og «et nytt ballgame»
Trump-administrasjonens innledende møter med Russland og tilhørende medieutspill om Ukraina har skapt stor uro. Trumps aggressive forhandlingsteknikk og sprikende uttalelser er godt kjent, men dette har gått lengre enn forventet.
Enkelte amerikanske kommentatorer antyder at de innledende møtene har vært brukt til to ting.
For det først å bringe Putin til forhandlingsbordet ved å gi ham noe som koster lite, nemlig en mulighet til å berge status og ansikt.
Og for det andre, kommunisere alvorlige konsekvenser hvis han ikke forhandler. Dette omfatter trolig både kraftig opptrapping av økonomiske og finansielle sanksjoner, og mye mer og mer avansert militær støtte til Ukraina.
Hågen Karlsen trekker frem at en tilleggseffekt er at Europa for alvor forsøker å samle seg politisk. Det er samtaler om å øke forsvarsbudsjettene og oppbyggingen av forsvarsindustrien, og Europa er villig til å påta seg betydelig større ansvar, slik en lang rekke amerikanske administrasjoner har ønsket.
– Og hva skjer med NATO? Her trenger vi et sterkt og samlet Norge og Norden for å sikre NATOs styrke, og USA som vår nærmeste allierte fremover. Det er også utrolig viktig for å klare å sikre fred i Ukraina, sier Hågen Karlsen.
Slik han ser det, er dette en «best mulig»-vurdering av det som spiller seg ut foran oss med hensyn til krigen i Ukraina – som markerer sin treårsdag mandag 24. februar. Usikkerheten er imidlertid stor, og man gjør klokt i å forberede oss på mer krevende tider fremover.
