Det har vært skrevet mye om det faktum at president Trump, som en av sine første handlinger, trakk USA ut av Parisavtalen. Men hva betyr dette for klimaet? Men kanskje vel så viktig, er spørsmålet om hva vi kan forvente oss av Trump på miljø- og klimafronten de neste fire årene.
Noe av det aller første Donald Trump gjorde som nyvalgt president, var å utferdige en såkalt presidentordre om at USA trakk seg fra Parisavtalen. Mer formelt skjedde dette ved at han signerte et brev til FN. I dette brevet informerte den nyvalgte presidenten, i formelle toner, organisasjonen om at USA tenker å trekke seg fra klimaavtalen.
For å klargjøre litt, så er ikke dette første gang Trump trekker USA ut av klimaavtalen. Også i sin første presidentperiode 2017-21 var det viktig for ham å trekke seg ut av denne avtalen. Denne beslutningen var for øvrig noe av det første hans arvtaker, Joe Biden, gjorde om på. På sin første dag som ny president, signerte Joe Biden en presidentordre som reverserte Trump beslutning. Nå er altså USA ute av Parisavtalen igjen.
Hva dette betyr for klimaet
Parisavtalen er en avtale, vedtatt under FNs klimatoppmøte i 2015, og har sitt navn etter byen dette toppmøtet fant sted i, Paris. Avtalen ble i sin tid signert av omtrent alle verdens land, og er juridisk bindende for signaturstatene.
Frykten er at når verdens sterkeste økonomi nå forlater avtalen, så vil det kunne oppmuntre også andre land til å trekke seg ut. Det at USA trekker seg fra avtalen, innebærer også kutt i amerikansk bistand til utviklingsland som trues av tørke, flom og andre klima- og miljøkatastrofer.
Det at USA trekker seg fra Parisavtalen, kan også få som konsekvens at avtalen mister tyngde, med tilhørende økning av klimautslippene. Heldigvis ser det ikke ut til at andre land har planer om å følge i USAs fotspor.
I en kommentar fra Greenpeace, skriver organisasjonen at det nå blir veldig viktig at USAs ulike delstater, næringsliv, byer og ulike lokale institusjoner jobber for at USA fortsatt tar klimakrisen på alvor de neste fire årene.
Hva kan vi forvente i årene fremover
Dersom vi kaller Trump for «klimafornekter», er det vel store muligheter for at han tar dette som et kompliment. Trump har tidligere nektet for at en klimakrise er på vei, og rett ut kalt klimakrisen er «en av tidenes største svindler».
Forrige gang han var president, trakk han ikke bare USA ut av Parisavtalen. Vel så alvorlig, sett fra klimaets side, var at lot selskaper sette profitt i høysetet på bekostning av natur og klima. Trump omgjorde også flere av de vedtak president Obama gjorde på miljøfronten. Her kan man trekke frem at Trump godkjente den omtridte rørledningen Dakota Access Pipeline. Dette på tross av omfattende protester fra urfolk som ble rammet av byggingen av rørledningen. Energy Transfer som eier rørledningen, har i ettertid saksøkt flere av de som var med på protestene.
En ting som kan utledes av Trumps handlinger etter at han inntok embetet, er at fossilselskaper, som før nevnte Energy Transfer, for enda mer makt i USA. Dette ble også sagt i innsettingstalen, der han uttalte at hans politikk vil være «drill, baby, drill». Han fulgte opp med å si at USA under hans styre vil starte en ny tidsalder for leting etter olje og gass.
Trump har også signert andre presidentordre, presidentordre som gir en god pekepinn på hva vi kan forvente oss. Kort oppsummert kan vi i årene fremover forvente at han vil åpne Alaskas villmark for mer olje- og gassboring.
Noe av det siste Joe Biden gjorde som president, var å verne store kystområder mot leting etter og utvinning av olje og gass. Denne beslutningen har Trump sagt av han vil prøve å få omgjort.
President Trump har også fjernet offentlige programmer som skal beskytte fattige samfunn mot forurensing. Han har også tatt til ordet for å oppheve forskrifter vedrørende forurensing fra biler og lette lastebiler – regler som har fungert som oppmuntring for bilindustrien til å lage flere elektriske kjøretøy.
Så om Trump klarer å «make America great again», er det mye som taler for at ikke mener klima omfattes av dette.