Ikke før har Donald Trump skiftet ut sjefen for CIA, så er det tid for nok et skifte. Denne gang er det snakk om skifte av selve «tsaren» i det amerikanske nettverket av etterretningssjefer; sjefen for det som heter Office of the Director of National Intelligence (ODNI), med tittel USAs nasjonale etterretningssjef.
Det er ikke uventet at Donald Trump benytter anledningen til å plassere «sine» folk i ledelsen for det han oppfatter som «den dype staten». Den første han utnevnte, var sin trofaste støttespiller John Ratcliffe til sjef for CIA. Nå følger han opp ved å utnevne Tulsi Gabbard som ny sjef for ODNI. Hun etterfølger Avril Haines, som ble utnevnt i 2021. Haines ble ved utnevnelsen den første kvinnelige sjefen for tjenesten. Med andre ord blir en kvinnelig sjef etterfulgt av en annen.
Tulsi Gabbard (født 12. april 1981 i Leloaloa, Amerikansk Samoa) er en amerikansk politiker fra delstaten Hawaii som har representert Det demokratiske parti i Representantenes hus‘ forsvars- og utenrikskomiteer fra 2013 til 2022, da hun forlot partiet og ble uavhengig representant. Hun har også vært en av nestlederne Det demokratiske parti. Hun er også den første hindu og etniske samoaner i Kongressen. Gabbard er major i nasjonalgarden og var i aktiv tjeneste i Irak fra 2004 til 2005 og i Kuwait fra 2008 til 2009.
Politisk karriere
I 2002 stilte hun (under sitt daværende navn Gabbard Tamayo) som kandidat til Representantenes hus på Hawaii og vant med 64,9 prosent av stemmene. I en alder av 21 år ble hun den yngste folkevalgte i delstatens historie og det yngste kvinnelige medlem i noe amerikansk delstatsparlament noensinne. Hun representerte Oahu 42nd District. Gabbard stilte til gjenvalg i 2004, men meldte seg som frivillig National Guard-tjeneste i Irak, og bestemte seg for ikke å drive aktiv valgkamp. Hun mottok allikevel 25 prosent av stemmene.
Etter perioden fra 2002 til 2004 i Representantenes Hus i Hawaii ble hun medlem av bystyret i Honolulu, hvor hun satt fra 2011 til 2012. I 2012 ble hun for første gang valgt inn i det nasjonale Representantenes hus med 80,6 prosent av stemmene, og i 2016 ble hun gjenvalgt med 81,2 prosent av stemmene. I 2018 ble hun valgt for en tredje periode med 74 prosent.
Den 28. februar 2016 nedla hun sitt verv som nestleder i Det demokratiske partiet for å kunne gå offentlig ut med støtte til senator Bernie Sanders‘ valgkamp for å bli nominert som partiets presidentkandidat. Hun ble nevnt som en mulig kandidat til visepresidentvervet om Sanders skulle bli nominert.
Tulsi Gabbard ble også tidlig oppfattet som en av flere mulige demokratiske kandidater til presidentvalget i 2020, og i desember 2018 bekreftet hun at hun vurderte å stille.
Den 11. januar 2019 kunngjorde hun at hun aktet å stille som kandidat ved USAs presidentvalg i 2020. Den 19. mars 2020 ga hun opp valgkampen etter å ha oppnådd bare to av de 1 991 delegatene som trengs for å blir partiets presidentkandidat. Hun gikk ut med støtte til tidligere visepresident Joe Biden. I forbindelse med nominasjonsvalgkampen kunngjorde Gabbard også at hun ikke stilte til gjenvalg i Representantenes hus.
Overgang til republikanerne
Den 22. oktober 2024 meldte hun sin overgang til Det republikanske parti.
Tulsi Gabbard ble opprinnelig regnet for å tilhøre den liberale fløyen i Det demokratiske partiet.
Under behandlingen av et lovforslag om borgerlig vigsel for homofile i 2004 ga Gabbard uttrykk for motstand mot likekjønnet ekteskap. I debatten hevdet hun at det ikke var representativt for befolkningens holdning, men fremsatt av «homofile ekstremister». Hun har siden beklaget uttalelsene, og snudd i spørsmålet. I 2017 var hun én av rundt 190 representanter i Kongressen som introduserte Equality Act of 2017, et lovforslag for å utvide blant annet borgerrettighetsloven av 1964, til også å beskytte LHBT (lesbiske, homofile, bifile og transpersoner) mot diskriminering.
Under primærvalgene før presidentvalget i 2016 beskyldte hun sitt parti for å begrense antall debatter mellom de potensielle kandidatene, og uttalte siden at hun av denne grunn var blitt utestengt fra å bivåne dem. Partiledelsen har vært beskyldt for å begrense antallet debatter for å favorisere Hillary Clinton fremfor Bernie Sanders.
Tulsi Gabbard har også stilt seg kritisk til president Barack Obamas håndtering av de væpnede stridighetene i Syria. Hun har gitt uttrykk for at landets president Bashar al-Assad bør få forbli ved makten for å hindre organisasjonen ISIL i å utvide sin makt. I den forbindelse har hun lansert budsjettforslag om å eliminere økonomisk støtte til amerikanske tiltak for å styrte Assad-regimet. Hun støttet imidlertid Det republikanske partiet i en avstemning for å skjerpe kontrollen med flyktninger fra Syria.
Den 6. januar 2016 var Gabbard med på å lansere lovforslaget «Zero Tolerance for Terror Act», som vil innføre sanksjoner mot Iran dersom landet tar i bruk ballistiske missiler eller støtter terrorhandlinger. Ifølge kontoret hennes skyldes lovforslaget at Iran prøveskjøt to slike missiler høsten 2015, hva som skal ha vært et brudd på en FN-resolusjon.
Gabbard har gitt uttrykk for å ville føre en kompromissløs linje mot terrororganisasjoner, samtidig som hun har tatt klar avstand fra USAs militære intervensjoner overfor utenlandske regimer.
Dette føyer seg inn i flere områder hvor Gabbard ikke forfekter de samme holdningene som partiets sentrum og venstrefløy. Det gjelder blant annet hennes mer liberale holdning til privat våpeneierskap, kritikk mot at Barack Obama ikke brukte begrepet «islamsk ekstremisme» om terrorangrep,[64] og hennes mer restriktive holdninger til innvandringsspørsmål.
