Arbeidsliv

Uklart om arbeidstakere er forsikret på hjemmekontoret

Arbeidstakere kan være uten reell yrkesskadedekning når de arbeider fra hjemmekontoret. Dette er en uklarhet som arbeidsgivere og arbeidstakere bør være bevisste på.

At arbeidstakere var yrkesskadedekket når de arbeidet på hjemmekontor under pandemien ble ansett som selvsagt, men nå, når over én million har hjemmet som fast arbeidsplass fremstår det mindre klart i hvilken grad de faktisk er dekket.

I en nylig rettskraftig dom la lagmannsretten til grunn at «det skal foretas en der og da-vurdering av om arbeidet på hjemmekontor var nødvendig på skadedagen».

Vilkårene for at man skal være yrkesskadedekket er at hendelsen har skjedd på arbeid, i arbeidstiden og i arbeid. Vilkårene er de samme både for yrkesskadedekning etter folketrygdloven og yrkesskadeforsikringsloven. For arbeidsplassen «hjemmekontor» stadfester dommen et tilleggsvilkår om at det må ha vært nødvendig å være der, for at det skal anses som et arbeidssted.

– Når arbeidsgiver har besluttet at hjemmet skal kunne brukes som arbeidsplass og det er inngått avtale om dette med den som ønsker å bruke denne arbeidsplassen, blir det rart i 2023 å vektlegge om det var nødvendig å være der i arbeidstiden. Arbeidstakeren er jo forpliktet til å utføre arbeid i henhold til sin arbeidsavtale på avtalt arbeidssted, sier Karoline Dystebakken som er juridisk rådgiver HR & ledelse i rådgivningsfirmaet Simployer.

Ikke tilstrekkelig med hjemmekontor av praktiske grunner

Arbeidsgivere kan dermed ha en obligatorisk dekning for sine medarbeidere, men som ikke dekker medarbeideren dersom uhellet skulle være ute. Det er også ulik praksis blant forsikringsselskapene for hva som kreves.

Tall fra SSB viser at 44 prosent jevnlig har hjemmekontor. Det vil si over en million arbeidstakere som skal ha en skriftlig avtale med sin arbeidsgiver om at hjemmet er en arbeidsplass.

– Det er ikke oppstilt noe krav i hjemmekontorforskriften om at det må være «nødvendig» med hjemmekontor for at en slik avtale skal kunne inngås. Arbeidsgiver beslutter om hjemmet skal kunne være en arbeidsplass, men å inngå avtale om dette er frivillig for den enkelte arbeidstaker. I helt spesielle tilfeller kan hjemmekontor pålegges arbeidstaker, og da vil hjemmekontor klart være «nødvendig». Men når er det ellers nødvendig, spør Dystebakken.

– De fleste arbeidstakere med hjemmekontor i 2023 har det av praktiske grunner, ikke fordi det er nødvendig. Det har blitt en del av hvordan arbeidslivet organiseres, legger hun til.

Lagmannsretten opprettholder likevel det de oppfatter seg en klar praksis fra trygderetten, at det ikke er «tilstrekkelig at arbeidstaker selv velger å arbeide fra hjemmet av praktiske grunner» for at det skal anses som «arbeidssted» i denne sammenheng.

Skaper stor usikkerhet

Dystebakken understreker at vurderingen av vilkårene for yrkesskade alltid gjøres konkret og kan være vanskelig i svært mange situasjoner, også utover hjemmekontorsituasjonen.

– I mine samtaler med ledere og HR oppfordrer jeg alltid til å sikre klare avtaler og rammer for hjemmekontor, og at arbeidstakeren er innforstått med viktigheten av å skille jobb og fritid på hjemmekontor, ha faste arbeidstider mv. Og ikke bare fordi det er viktig for å sikre balanse jobb/fritid, men for å minimere risikoen for at det skapes unødvendig tvil om vilkårene er oppfylt, dersom det skulle skje noe, sier Dystebakken.

Det konkrete spørsmålet i saken var om arbeidstakeren var på vei mellom to arbeidssteder da hendelsen skjedde eller om hun var på vei til jobb. Vilkårene «i arbeidstiden» og mens hun var «i arbeid», var det enighet om var oppfylt. Hjemmet ble ikke ansett for å være «på arbeidsstedet», tross avtale om hjemmekontor, og dermed var hun på vei til jobb da hendelsen fant sted og skaden var ikke en yrkesskade.

– Ville kravet til at hjemmekontor skal være «nødvendig» blitt vurdert like strengt hvis hendelsen hadde skjedd i hjemmet midt på dagen? Det kan se slik ut, men hver sak vurderes konkret. Uansett er det viktig at både arbeidstakere og arbeidsgivere er kjent med usikkerheten rundt dette når arbeidsplassen for mange er i hjemmet – hvor de fleste ulykker skjer, avslutter Dystebakken.