Ill.foto: Pixabay
Det amerikanske senatet vedtok nylig å forlenge en omstridte del av FISA-loven, kalt 702. Denne loven danner bakteppet for de mange konfliktene mellom USA og EU om personvern.
Sjelden har vel en forkortelse på fire bokstaver skapt så store kontroverser som forkortelsen FISA. FISA er forkortelse for Foreign Intelligence Surveillance Act. Det er en amerikansk føderal lov som regulerer fysisk og elektronisk overvåkning og innsamling av «fremmed etterretningsinformasjon» mellom eller blant «fremmede makter».
Det opprinnelige formålet med loven var å gi amerikanske domstoler og Kongressen økt innsikt i det arbeidet til de amerikanske etteretningstjenester utførte etter alle skandalene rundt Richard Nixon og hans misbruk av disse tjenestene til å spionere på politiske aktivister.
Tillegg under krigen mot terror
Etter terrorangrepene mot USA 11. september 2001, ble mye endret. Også FISA-loven ble endret flere ganger, og fikk en rekke tillegg. Tillegg som etter mange mening gjorde det enklere å overvåke «vanlige borgere».
Den største forandringen var en del av en pakke med lover kalt «The Patriotic Act» som ble vedtatt i 2001.
Opprinnelig var det ifølge FISA et krav om at den som ble gjenstand for overvåking måtte være utenlandsk statsborger. Ifølge FISA var det opprinnelig forbudt å overvåke amerikanske statsborgere. Dette kravet forsvant fra FISA etter at The Patriotic Act ble innført.
Også kravet i FISA om at den som ble gjenstand for overvåking måtte være agent/jobbe for en fremmed makt, forsvant. I det hele tatt ble det enklere for amerikanske tjenester å samle inn informasjon om den enkelte borger.
Domstolskontroll
Foreign Intelligence Surveillance Court er en amerikansk føderal domstol som ble etablert i 1978 med hjemmel i FISA. Domstolen fører legalitetskontroll med amerikanske myndigheters overvåkningsvirksomhet innenfor landets grenser, hovedsakelig aktiviteter utøvd av NSA og FBI.
Kongressen etablerte Foreign Intelligence Surveillance Court i kjølvannet av Watergate-skandalen.
Hver gang ett av de uttalige amerikanske hemmelige tjenestene ønsker å overvåke en person, må den aktuelle tjenesten sende søknad til FISA-domsolen. Dette er ikke ulike hva politiet må gjøre når de ønsker å avlytte en person. Domstolen mottar anmodningen, og avgjør på grunnlag av tjenestens fremstilling av saken om det er grunnlag for å gi tillatelse.
Det er med andre ord bare den ene partens fremstilling av saken som blir hørt. Det er ingen mulighet for den det søkes om tillatelse om overvåking av, til å argumentere mot at domsolen skulle gi slik tillatelse som det var søkt om – såkalt kontradiksjon skjer altså ikke.
Strid med EU
Den delen av FISA det har stått mest strid om, er FISA 702. Denne trådte i kraft i 2008, og pålegger alle de store amerikanske teknologiselskapene å utlevere blant annet opplysninger om EU-borgere.
Loven pålegger alle amerikanske teknologiselskaper selskaper å gi amerikanske myndigheter tilgang til opplysninger om utenlandske borgere som er under mistanske etter FISA-lovens bestemmelser.
I kjølvannet av denne loven, har det vært en strøm av konflikter mellom EU og USA om personvern. EU har særlig reagert på at loven gir amerikanske myndigheter (les NSA) tilgang til amerikanske skylagringstjenester. Disse tjenestene brukes i stor grad av europeiske foretak og privatpersoner.
Dette har ført til opprettelsen av europeiske skylagrings-tjenester uavhengig av USA.
FISA 702-loven, med alle sine tillegg, krevde nå fornyelse. Dersom så ikke skjedde, ville den opphøre å kunne brukes som grunnlag for å overvåke enkeltpersoner eller grupper.
Bare timer før fristen til å forlenge loven løp ut, vedtok det amerikanske senatet å forlenge loven. Nå gikk det det i ekspressfart. Ikke lenge etter at senatet godkjente å forlenge loven, signerte president Biden vedtaket.
Dermed kan amerikanske myndigheter, med støtte i amerikansk lovgivning, fortsette å samle inn opplysninger om utenlandske borgere.