Etter en uke med intense forhandlinger om en ny global avtale for å stanse plastforurensning, klarte ikke landene å bli enig om innholdet i avtalen. Forhandlingene vil fortsette på et nytt møte i 2025.
– Jeg er svært skuffet over at det ikke var mulig å bli enige om en avtale i Busan. Det er samtidig et lyspunkt at langt over hundre land nå går foran og krever en ambisiøs avtale. Verden trenger et samlet løft mot plastforurensningen, sier utviklingsminister Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim.
Representanter fra over 190 land har vært samlet i Busan i Sør-Korea for å forhandle frem en global avtale for bidra til en mer sirkulær plastøkonomi og forsvarlig avfallshåndtering for å stanse tilførsler av plast til naturen.
– Forhandlingene har vært krevende. Jeg skal ikke legge skjul på at vi har møtt svært harde fronter, sier Tvinnereim.
Det er spesielt vanskelig å komme til enighet om å:
begrense plastproduksjon og forbruk
fase ut spesielt problematiske plastprodukter og farlige stoffer i plast
bistand til utviklingsland for å gjennomføre avtalen
– Norge vil arbeide med alle parter for å finne frem til en enighet som kan forene oss, også med land som er bekymret for hva en global avtale kan bety for deres økonomiske interesser, sier Tvinnereim.
Skuffelse
Om man ikke ble enige under årets forhandlingsmøte, gir ikke de involverte landene opp. Det ble, om ikke annet, oppnådd enighet om å møtes på nytt i 2025, en enighet ikke alle synes var en god nyhet.
– Vi kunne ha fått en historisk miljøseier som verden sårt trenger. Isteden reiser vi tomhendte hjem, sier generalsekretær i WWF Verdens naturfond, Karoline Andaur.
– Flere møter er virkelig ikke løsningen. Verdens land har allerede møttes fem ganger de siste to årene for å forhandle. Hvor mange flere møter trenger vi? Vi vet allerede nå hvilke tiltak som må til for å stanse plastforurensningen, og flertallet av land støtter disse tiltakene, sier Andaur, og legger til:
– For at en sterk plastavtale skal være mulig, må verdens land gå vekk fra konsensusprinsippet, hvor alle må være enige for at det skal fattes vedtak. Stemming i globale fora er ikke uvanlig, og vi kan ikke la uhensiktsmessige byråkratiske prosedyrer stå i veien for å stanse verdens raskest voksende miljøkrise. Nå er det på tide at man slutter å la land med lave ambisjoner stoppe fremgang for klima, natur og miljø.
– En avtale med ambisiøse, bindende tiltak som støttes av et flertall av land vil være langt mer effektiv enn en avtale med svake eller frivillige tiltak som støttes av alle, sier Andaur.
For at plastavtalen skal kunne ha en reell effekt, må den inneholde forbud og mål om utfasing av de mest skadelige plastproduktene og kjemikaliene, samt tydelige krav til design for å sikre at gjenværende produkter er trygge og enkle å gjenbruke og resirkulere.
– Uten globale forbud og konkrete designkrav vil vi ikke klare å stanse plastforsøplingen, sier leder for internasjonal plastpolitikk i WWF, Eirik Lindebjerg, som har vært på plass i Busan denne uken.
– For at neste forhandlingsmøte skal bli annerledes, må forslag til forbud og designkrav være klare på forhånd. Norge bør derfor finansiere en ministerkonferanse i forkant av neste møte for å samle den progressive majoriteten rundt disse forslagene, sier Lindebjerg.
